The Associates – Perhaps (WEA LP, 1985)

1) Those First Impressions; 2) Waiting For The Loveboat; 3) Perhaps; 4) Schampout; 5) Helicopter Helicopter; 6) Breakfast; 7) Thirteen Feelings; 8) The Stranger In Your Voice; 9) The Best Of You; 10) Don’t Give Me That I Told You So Look

Det gikk tre år før The Associates var klare med oppfølgeren til Sulk. Først i februar 1985 var Perhaps klar for det platekjøpende publikum. Disse tre årene hadde ikke vært enkle, og da gruppa endelig var tilbake, var det kommersielle momentet borte. Alan Rankine tok som kjent sin hatt og gikk omtrent samtidig som gruppa var klare for å turnere USA (en turne som ikke ble noe av). Bassisten Michael Dempsey hadde også fått nok, og sa takk for seg i 1983.

Da Rankine forlot The Associates ble navnet i realiteten et alias for vokalist Billy MacKenzie. Han holdt «gruppa» gående frem til 1990. I den perioden laget han tre album, hvor av kun to ble utgitt. Det tredje skulle ikke komme publikum i hende før i 2002, fem år etter MacKenzies tragiske selvmord.

Det første av disse tre «solo»-albumene var altså Perhaps, en plate som hadde en svært trang fødsel. Et første forsøk ble vraket av plateselskapet, og MacKenzie selv skammet seg såpass over resultatet at han gjemte unna mastertapene. Dermed var det å begynne på nytt med hele innspillingsprosessen, som resulterte i det dyre og kommersielt skuffende albumet Perhaps.

Det manglet ikke på gode hjelpere da Perhaps skulle spilles inn. I produsentstolen satt ingen ringere enn Martin Rushent. Rushent hadde begynt som tekniker, før han mot slutten av syttitallet slo seg opp som produsent for artister som 999, Stranglers og Buzzcocks. På starten av åttitallet var han en sentral brikke i utviklingen av synthpop, blant annet som fast produsent for Human League. Han produserte også Altered Images, og Buzzcocks-vokalist Pete Shelleys´ to soloalbum Homosapien og XL1. I tillegg til Rushent produserte Martyn Ware fra Heaven 17 to spor på Perhaps, blant annet singelen Those First Impressions.

Til erstatning for Rankine og Dempsey hentet MacKenzie inn gitarist Steve Reid og keyboardist Howard Hughes. Det aller meste av låtskrivingen stod MacKenzies for selv. Dessverre hadde det rent mye vann i havet siden The Associates var på toppen av sin skaperkraft i årene 1980-1982. Tre år er lenge i popmusikken, og det store publikum hadde snudd seg mot andre i perioden gruppa hadde vært borte. Der Sulk nådde 10. plass på albumlistene i UK, måtte Perhaps nøye seg med drøye 40.000 solgte eksemplarer og en 23. plass, som bestenotering. De tre singlene fra plata gjorde heller ingen stor lykke. Those First Impressions gikk til 43. plass, Waiting For The Love Boat til 53. plass og  Breakfast til 49. plass.

Dette var skuffende resultater for et band som fløy høyt noen år tidligere, og dessverre er det vanskelig å påstå at nedturen var ufortjent. Perhaps manglet skarpheten og oppfinnsomheten til The Affectionate Punch og Sulk. Uttrykket var redusert til en rendyrket, litt hul synthpop. Sangene hadde ikke samme spenning og følelse av fare som Sulk hadde, og resultatet ble overfladisk i all sin godlyd. For det var ikke tvil om at Perhaps låt State Of The Art. MacKenzie hadde også stemmen i behold, men materialet utfordret han ikke på samme måte som tidligere. Følelsen av det alltid var noe mer med sangene til Associates var ikke lenger til stede. Den beste bekreftelsen på det fikk man om singlene fra Perhaps ble spilt rygg mot rygg med Club Country og Party Fears Two fra Sulk, eller mot singlene som ble samlet på Fourth Drawer Down, for den saks skyld.

Perhaps ble uforpliktende lytting, som riktignok aldri ble mindre enn hyggelig. Noen spor hadde sine sider, gloss og hulhet til tross.  Singelen Those First Impressions hadde en ok melodi, og om man for et øyeblikk glemte det som hadde vært,  var den helt på høyde med synthpop ala 1985. Schampout hadde noe av spenningen og galskapen fra tidligere tider, og den avsluttende Don´t Give Me That I Told You So Look var småmorsom. Tittelsporet tålte også noen gjennomlyttinger. Ellers var det magert.

Rating: 6/10