The 13th Floor Elevators – Live (International Artists LP, 1968)
1) Before You Accuse Me; 2) She Lives In A Time Of Her Own; 3) Tried To Hide; 4) You Gotta Take That Girl; 5) I’m Gonna Love You Too; 6) Everybody Needs Somebody To Love; 7) I’ve Got Levitation; 8) You Can’t Hurt Me Anymore; 9) Roller Coaster; 10) You’re Gonna Miss Me
Noen ganger er virkeligheten mer ellevill enn hva fantasien kan forstille seg. Et godt eksempel er The 13th Floor Elevators Live, et liksom-livealbum, satt sammen av studioinnspillinger som var til overs, tilsatt publikumsjubel og applaus – etter sigende fra en boksekamp. Utrolig, men sant.
Denne «oppfinnsomheten» satte både plateselskapet International Artists og gruppa i et særdeles underlig lys. Så er det vel lite sannsynlig at The 13th Floor Elevators tok del i prosessen overhodet, så all skyld må i rettferdighetens navn legges på plateselskapet. Resultatet var uansett tilnærmet ulyttbart, med overdrevent høyt mikset jubel, som så godt som overdøvet musikken. Det var mer snakk om publikum tilsatt musikk enn omvendt. Det hindret for så vidt ikke at det var noen helt ok innspillinger i bunn. Her var det versjoner av coverlåter og alternative opptak av albumspor. Det ble bare så aldeles ulyttbart i denne settingen. Mest håpløst av alt var det å legge publikumsstøy på tre opptak som var de samme som var å finne på gruppas første studioalbum. Snakk om helligbrøde, å ødelegge You’re Gonna Miss Me, Tried To Hide og She Lives In A Time Of Her Own på denne måten.
Det er synd at en etter sigende så formidabel livegruppe som The 13th Floor Elevators aldri ble dokumentert med et skikkelig liveopptak. International Artist ville sikkert forsvart seg med at de forsøkte gjentatte ganger å ta opp et livealbum med gruppa. De gjorde anstrengelser både i 1966 og 1967, uten suksess. Enten ble opptakene for dårlige, eller så var gruppa så langt ute på LSD at musikken var ubrukelig. At de tilslutt ga ut makkverket Live lar seg likevel ikke forsvare.
Opptakene på Live skulle dukke opp mange år senere, på den formidable samlingen Headstone: The Contact Sessions, fra 2010. Her forefinnes opptakene uten publikumstullballet, og kan nytes i det formatet de bør. Og da blir det en helt annen skål. Da dukker det opp rå, knusende versjoner av blant andre Before You Accuse Me, Everybody Needs Somebody To Love og mere til – som de studioinnspillingene de vitterlig var.
Rating: 2/10