Aluk Todolo – Finsternis (Utech Records cd, 2009)

1)Premier Contact; 2) Deuxième Contact; 3) Totalité; 4) Troisème Contact; 5) Quatrième Contact

Fire «kontakter» og en «totalitet» var det Aluk Todolo serverte den nysgjerrige lytter på sitt album nummer to, som var unnagjort på 38 intense minutter. Da Finsternis ble utgitt i 2009 hadde det gått to år siden debutalbumet, en plate som gjorde et uutslettelig inntrykk på både metalfans og krautrockere.

Selv om medlemmene sverget på (til hvem tør man ikke tenke på) at Aluk Todolo var deres hovedband, hadde de benyttet tiden etter debuten på andre prosjekter. Alle tre hadde spilt inn nytt album med blackmetal-horden Diamatregon, og to av tre hadde turnert med noiserockgruppa Gunslingers. Vel tilbake i Aluk Todolo bestemte de seg for å strippe uttrykket for alt som måtte være av «unødvendige» teksturer. Det kan godt være på grunn av den stormen av toner de utgydet som Diamatregon, eller muligens på grunn av det voldsomme rabalderet Gunslingers øste over sitt publikum. Behovet for forenkling var forståelig! Finsternis var i hvert fall skåret helt til beinet, både rytmisk og melodimessig.

Finsternis ble utgitt på den kresne undergrunnslabelen Utech Records, som spesialiserte seg på outrock, dark ambient og droner. Aluk Todolo passet fint inn i Utechs katalog. Utgivelsen ble pakket inn i et nydelige omslag, både hva gjaldt papirkvalitet og kunstnerisk uttrykk.

Det tyske ordet Finsternis betyr noe i retning av mørkt, dunkelt og obskurt, og kledde musikken til Aluk Todolo som hånd i hanske. Finsternis var delt opp i fem spor, men utgjorde et definert musikalsk hele. Finsternis beveget seg sakte fremover, på en bastant og enkel trommefigur – et Neu! i sakte fart, med et nevrotisk-autistisk, insisterende skyv. Bassen skvulpet i dypet, og gitarene til Shantidas Riedacker fløt i sakte film over det hele.

Det var lite som minnet om tradisjonelt gitarspill på plata. Gitarene, og tidvis bassen, ble hovedsakelig benyttet  til å lage teksturer av lyd og ulyd. Mørke sådanne, av støy, tåke og et eksoslignende teppe av elendighet. Finsternis slepte seg frem i over 23 minutter, før det hele eksploderte; tempoet økte og gitar og bass ble låst i blackmetal-modus. Den hypnotiske, nærmest fatalistisk standhaftige trommefiguren ble det i midlertid holdt fast på, kun med en smule tempoøkning. Finsternis tok da steget fra industriell krautmonotoni og over i den svarteste metalskogen. Dypt engasjerende og truende. Den økte intensiteten ble holdt ved like nesten helt ut. Temperaturen økte sakte men sikkert, til det hele plutselig og endelig datt fra hverandre. Tilslutt var kun trommene og noen spinkle gitar igjen, mens høyttalerne glødet av overbelasting.

Finsternis var en fascinerende konstruksjon av metal, krautrock og industrirock, og demonstrerte hva som kan skapes med enkle virkemidler (kun gitar, bass, trommer), god smak og energi. Likevel holdt debutalbumet Decension litt høyere nivå enn oppfølgeren. Decension var på mange vis mer; mer variert, mer rock, mer, støy, mer kraut. Den hysteriske totaliteten og opplevelsen av å bli rullet over av en tanks var litt borte på Finsternis, naturlig nok; skjæres det til beinet må det gis visse konsesjoner. Finsternis var uansett verdifull lytting, og en demonstrasjon av et annet Aluk Todolo.

Rating : 7/10