Autechre – Amber (Warp cd, 1994)

1) Foil; 2) Montreal; 3) Silverside; 4) Slip; 5) Glitch; 6) Piezo; 7) Nine; 8) Further; 9) Yulquen; 10) Nil; 11) Teartear

Ett år etter Incunabula var det klart for Rob Brown og Sean Booths andre album. Amber kom ut i november 1994, og bidro til å øke interessen for duoen. Amber krøp faktisk inn på den britiske albumlista, med en 81. plass som bestenotering. Det var slett ikke verst for såpass friske saker som Autechre stod for. Dette er fortsatt den beste plasseringen på listene de har klart i hjemlandet.

Autechre hadde imidlertid vært innom singel-listen tidligere samme år. Først med Basscadet, fra debutalbumet (56. plass) og deretter med deres eneste eksplisitt politiske utgivelse, EPén Anti, som var en protest mot lovgivningen som satte en effektiv stopper for raves («samling av menneskemengder hvor musikk blir spilt»). Anti var slagkraftig, og gikk til 90. plass på singel-listen og 39. plass på danse-listen. Buzzen rundt Autechre hadde også gitt dem diverse remiksoppdrag. I 1994 remikset de blant annet St. Etienne’s Like A Motorway.

Brown og Booth har gitt uttrykk for at Amber var det første «egentlige» Autechre albumet. Incunabula var, som tidligere beskrevet, en oppsummering av deres tidligste aktivitet, og Amber var det første albumet innspilt med blanke ark ved oppstart. Det var da også utvikling å spore på platas elleve spor, selv om det fantes en rød tråd tilbake til Incunabula. Noen av sporene kunne ha passet inn på forgjengeren.

Som på førstealbumet var musikken instrumental, bortsett fra noen få vokalsamples, og begge  utnyttet cd-formatet til det fulle, med samlet spilletid på 75 minutter.  Incunabulas varme, omfavnende elektronikk var for det meste erstattet av kalde, klare flater; varme hadde blitt til is, mens musikken hadde beveget seg over i mer ambiente farvann.

Brian Enos pionerarbeid var en åpenbar inspirasjonskilde. Aphex Twins Selected Ambient Works 85-92 ble nok også flittig lyttet til i det triste, industrielle omlandet til Manchester. Gode eksempler på ambient glasering fantes i spor som Nine, Yulquen og Nil, alle med den «kunstige» skjønnheten som kunne skapes av menneske og maskin. På disse sporene lå det også en melodiøs tildragelse, som Autechre senere har tatt avstand fra, både i ord og musikalsk uttrykk, uten at dèt kan sies å være nødvendig.

Samme år som Amber kom ut ga også Aphex Twin ut Selected Ambient Works II. Helt opp til det nivået nådde på ingen måte Amber, for der Aphex Twin hadde skapt sin egen musikalske verden, var Autechre fortsatt på leting etter sin egen planet. Enos ambiente tildragelser, Aphex Twin og den elektroniske delen av industrimusikk, tenk Cabaret Voltaire og andre i det leiet, dannet bakteppe for Amber. Samtidig holdt Autechre fortsatt et øye på dansegulvet. De fleste sporene hadde et anslag av rytmikk og var på sitt skakke vis dansbare; dans for skakke?

Amber viste også vei mot Autechres videre karriere. På spor som Glitch og (særlig) Piezo dro det seg til. Her var det den kantete, mildt industrielle og vriene elektronikken som det ble forsket på, som en forsmak på det karriereomveltende tredjealbumet Tri Repetae. Her skulle rytmene bli mer minimalistiske og utrykket skarpere, samtidig som Booth og Brown videreutviklet den unike dialogen de to i mellom, med kun bruk av maskiner.

Rating: 7,5/10