10cc – Bloody Tourists (Mercury LP, 1978)

1) Dreadlock Holiday; 2) For You And I; 3) Take These Chains; 4) Shock On The Tube; 5) Last Night; 6) Anonymous Alcoholic; 7) Reds In My Bed; 8) Lifeline; 9) Tokyo; 10) Old Mister Time; 11) From Rochdale To Ocho Richdale; 12) Everything You Wanted To Know

Etter turneen i 1977 gikk 10cc i studio for å spille inn sitt sjette studioalbum. Bloody Tourist ble utgitt i september 1978. Gouldman og Stewart hadde tatt Rick Fenn, Stuart Tosh, Paul Burgess og Duncan Mackay inn i varmen, som fulle medlemmer av gruppa. Så var det fortsatt ingen tvil om at det var Gouldman og Stewart som regjerte. De to stod for så godt som alle låtene og all sang, i tillegg til å produsere.

Om ikke 10cc ble dømt nord og ned kommersielt da Godley og Creme forlot skipet, var det mange som uttrykte skepsis til den videre flyteevnen. Gruppa avlyste den foreskrevne krisen med albumet Deceptive Bends og tilhørende singler. Suksessen fortsatte med Dreadlock Holiday, som ble deres tredje nummer 1 hit i hjemlandet, og også gjorde det bra i mange andre land. Dreadlock Holiday var åpningssporet på Bloody Tourist, og var en ok innledning, med sin lette reggaebeat og fengende melodi. Den var riktignok ikke så spennende og artig som gruppas tidligere singler, men holdt grei standard. Reggaebeaten var da også på moten i 1978, enten det var artister fra Jamaica eller bleke engelskmenn som forsøkte seg.

Bak det Hypgnosis-skapte omslaget fantes et album som på mange måter fulgte opp Deceptive Bends; rendyrket popmusikk, uten den store spenningen. Et knippe fengende sanger pakket inn i relativt konforme arrangementer, med gitar, bass, keyboard og trommer. Plata var en videreføring av Deceptive Bends musikalske løsninger, men var enda et hakk «lettere».

Tekstene var heller ikke like inspirerte som tidligere, og flere ble mer «liksom eksentriske» enn virkelig forunderlige og morsomme. Der 10cc tidligere hadde overraskelsesmomentet og oppfinnsomheten som sterke våpen, ble det noe grått og forsiktig over mange av sporene på Bloody Tourists. Det var for så vidt ikke noe i veien med sangene, det var bare ikke så forferdelig mye rett heller. Så var Gouldman og Stewart selvsagt rutinerte låtskrivere med grep om popens virkemidler. De hadde begge skrevet sanger helt fra midten av sekstitallet. Dermed ble resultatet en merkelig kombinasjon av kvalifiserte popmelodier og generiske løsninger, gjerne i samme sang.

Noen sanger hevet seg likevel over det jevne. Dreadlock Holiday er nevnt. For You And I var en smellvakker ballade, sunget av Stewart. Last Night var en hyggelig rockelåt med nynnbar melodi, og på Anonymous Alkoholics var de på sporet av den gamle 10cc-spenningen.

For de som nyter sin 10cc når gruppa er i det eksperimentelle hjørnet er det muligens unødvendig å bruke tid og penger på Bloody Tourists. For tilhengere av deres mer poppale øyeblikk er det imidlertid ting å hente. Det samme gjelder de som er glad i popmusikk og ikke trenger all verden av oppfinnsomhet i sin lytting. Men å anbefale plata helt og holdent er vanskelig.

Punk og new wave hadde ryddet godt opp terrenget i 1977-1978, uten at 10cc hadde latt seg inspirere av den nye tid. Så skulle da også Bloody Tourist bli starten på en lang utforbakke for gruppa, både kunstnerisk og kommersielt.

Rating. 6,5/10