Area – Tic&Tac (Ascolto LP, 1980)

1) La Torre Dell’Alchimista; 2) Danza ad Anello; 3) A.S.A.; 4) Lectric Rag; 5) La Luna Nel Pozzo»; 5) Tic & Tac; 6) Quartet; 7) Sibarotega; 8) Chantee D’Amour; 9) Antes de Hablar Abra la Boca

Etter utgivelsen av Gli Dei Se Ne Vanno, Gli Arrabbiati Restano!, sluttet Demetrio Stratos i Area. Dermed hadde gruppa mistet to av de mest sentrale medlemmene, etter at gitarist Paolo Tofani hadde gitt seg året før. Stratos døde av kreft på sykehus i New York, 34 år gammel. Dermed mistet verden en stor musiker så alt for tidlig. Stratos ble hyllet med en minnekonsert samme år, hvor det deltok over 100 musikere og med mer enn 100 000 mennesker tilstede. Det var smått utrolig, når man tenker på hvor langt ute i den eksperimentelle verden Stratos opererte, både som soloartist og som en del av Area. Før han døde rakk han å bidra på Mauro Paganis første soloalbum. Pagani var mest kjent som medlem i progbandet PFM, mellom 1970 og 1975. På den plata deltok også flere andre medlemmer av Area.

De tre gjenværende medlemmene i Area, Patrizio Fariselli, Giulio Capiozzo og Ares Tavolazzi, fikk med seg Larry Nocella på saksofon, og bestemte seg for å fortsette under gruppenavnet. I 1980 spilte de inn det som skulle bli Areas sjette studioalbum, Tic & Tac.

Tic & Tac var en nedtur og et unødvendig element i Areas diskografi. Musikken var  instrumental og best stort sett av smul jazzfusion. All musikalsk, tekstlig og konseptuell galskap var sendt ut vinduet, og erstattet av et konformt stykke musikk av tiden. Det var i grunn forbløffende at en musikalsk endring kunne bli så stor i løpet av såpass kort tid, det var jo kun to små år siden forrige album, men slik ble det dessverre.

Det er å anta at gruppa også var preget av tidsånden, der verden stod på terskelen til åttitallet. Den mer oppfinnsomme og søkende delen av jazzrock, prog og fusion hadde fått seg et banesår av punk og new wave. Det politiske opprøret som hadde dominert mange venstreorienterte ungdomsmiljøer var i ferd med å fisle ut i ingenting. Dèt opprøret ble erstattet av galninger som Ronald Reagan og Margarethe Thatcher. Det sier vel det meste om tidsåndens beske stank.

Derfor er det greieste å la Areas syttitallsutgivelser stå samlet, uten å blande inn Tic & Tac, som egentlig dreide seg om noe helt annet.

Tatt for det det var, et fusionalbum fra 1980, var det en passelig opplevelse. Musikken klarte stort sett å holde seg unna de mest hjelpeløse trivialitetene og populistiske vendingene, selv om det tidvis ble vel florlett. Dessverre var det ikke all verden av kvalitet på låtene, det meste skled passe hyggelig forbi, mens man kvelte en gjesp.

Area skulle arbeide et par til år utover åttitallet, med en teateroppsetning. I 1986 stiftet trommeslager Giulio Capiozzo Area II, hvor han fikk med seg en gruppe studiomusikere og laget to album. Det originale Area gjenoppstod på nittitallet og ga ut et forglemmelig studioalbum i 1997.  Flere av medlemmene tok i bruk navnet igjen fra 2009, i gruppas andre comeback.

Rating: 5/10