Autechre – Oversteps (Warp cd, 2010)

1) r ess; 2) ilanders; 3) known(1); 4) pt2ph8; 5) qplay; 6) see on see; 7) Treale; 8) os veix3; 9) O=0; 10) d-sho qub; 11) st epreo; 12) redfall; 13) krYlon; 14) Yuop

Oversteps ble utgitt i februar og mars 2010. For de som hadde forhåndsbestilt albumet ble det tilgjengeliggjort for nedlastning i februar. Tradisjonalister (som undertegnede) måtte vente til mars før cd- og lputgavene var klare til innkjøp. Denne taktikken var et forvarsel på senere praksis, hvor for eksempel 2016s femdoble Elseq 1-5 kun ble utgitt digitalt.

Som forgjengeren var Oversteps var bygd rundt kortere spor. Friskheten og fornyelsen Quaristice representerte, både i form av kortere, mer «håndgripelige» spor og ikke minst ved et lysere musikalsk syn på livet, ble videreført og forsterket med Oversteps. Faktisk i såpass grad at Autechre i 2010 leverte sitt beste og mest lyttervennlige album siden klassikeren LP5 fra 1998.

På Oversteps hyllet Autechre seg selv. Plata var en musikalsk oppsummering av gruppas virke siden debuten i 1993, hvor de hentet frem ideer og løsninger fra tidligere tider, og parret disse med erfaringene fra «knoteperioden» med Confield, Draft 7.30 og Untilted. Oversteps understreket det unike ved Autechre, deres status som mestere av egen form og ekstraordinære posisjon i den elektroniske musikkens verden.

Oversteps var en moden tilbakeskuing, men var samtidig av og for seg selv. Et tilnærmet unikt beist av et elektronisk album, som fortsatt var strengt – vi snakker om Autechres verden tross alt – men samtidig overraskende lyttervennlig. Oversteps var et album å nyte, å virkelig like i all sin særhet og egenartethet, og ikke bare la seg imponere av, som hadde vært tilfelle med flere av Autechers album på 2000-tallet.

På Oversteps minet Autechre sin ambiente åre, sine nesten glemte evne til å dyrke den rene rytmen uten all verdens fiksfakserier, og evne til å skape ren, melodiøs bliss. Alt mikset med en fortsatt total fryktløshet og oppfinnsomhet i forhold til bruk av avantgardistiske flater med  «vanskelig» maskinlyd. Ut av det hele kom det, om ikke direkte tilgjengelig musikk, i hvert fall musikk som virkelig engasjerte og viste frem deres unike univers. Man kunne sette på hvilket som helst spor på Oversteps og møte en spennende musikalsk verden. Oversteps var fokusert, og det virket som om de to hadde konsentrert seg hardt for å ikke tråkke ut i labyrinter av uoppnåelige idealer og ideer.

Der plata nærmet seg det ambiente var det aldri som kopier av de kalde flatene på 1994s Amber, men alltid med et tillegg av noe mer og nytt, som riktignok irriterte nostalgiske lyttere som bare ville ha Amber om igjen. Det samme gjaldt de mer rytmisk og melodiøse sporene på Oversteps, som hele veien nektet å være repetisjoner av stoff fra tidligere, enten man så hen til debuten Incunabula eller LP5 fra 1998. Også her var det tilført en skjev, ytterliggående edge som utfordret. Albumet var dypt, med stadige avsløringer av nye lag i musikken, uten at teksturene nødvendigvis var så komplekse. På Oversteps ble alt gjort med et smil om munnen, et vennlig klaps på skulderen til lytteren. I hvert fall til denne lytteren. Nærmest som et takk for at du holdt ut med oss i disse årene hvor vi var litt vriene. Oversteps fortjener alle musikkinteressertes dedikerte tid og lytting.

Autechre fulgte opp Oversteps med en tilhørende EP (Move Of Ten), som kom ut et par måneder etter albumet, og en to måneder lang turne. Arbeidsmoralen og produktiviteten hadde det aldri vært noe i veien med hos Booth og Brown.

Rating: 8/10