Anthrax – Alive 2 (Sanctuary cd, 2005)

1) Among The Living; 2) Caught In A Mosh; 3) A.I.R.; 4) Antisocial; 5) Lone Justice; 6) Efilnikufesin (N.F.L.); 7) Deathrider; 8) Medusa; 9) In My World; 10) Indians; 11) Time; 12) Be All, End All; 13) I Am The Law

Trenden med artister som spilte sine mest ikoniske album i sin helhet nådde etter hvert også metal-bransjen. Dèt var en god ide både for fans og artister, særlig i tilfeller der artistene var en smule over middagshøyden og trengte en kickstart for å komme tilbake i rampelyset. Fansen kunne selvsagt ikke motstå en anledning til å høre sine virkelige favorittlåter – og alle på en gang.

Dette regimet passet Anthrax utmerket. Det var ikke tvil om at New Yorks en gang så stolte thrash-konger hadde falt betydelig i anseelse siden storhetstiden mellom 1985 og 1993. At de falt for fristelsen til å dra ut på veien med Among The Living var forståelig. Samtidig passet de på å også reformere den klassiske besetningen fra samme periode. Det betød over og ut for vokalist John Bush og inn med Joey Belladonna, den beste vokalisten gruppa hadde hatt. Han ble med på turneen i 2005, sammen med sine gamle kamerater Scott Ian, Charlie Benante og Frank Bello. I tillegg hadde Dan Spitz takket ja til å være med igjen. Spitz var som kjent gruppas gitarist frem til midt på nittitallet.

Til en slik begivenhet fulgte det naturligvis et livealbum, og som forgjengeren Music Of Mass Destruction var det en cd-dvd kombo som ble servert fansen. Alive 2 ble utgitt allerede i september 2005, kort tid etter at konsertene ble gjennomført.

Alive 2 fulgte ikke Among The Living fullt ut, men bestod av et utvalg av Anthraxs beste låter fra glansperioden, det vi si albumene fra og med debuten Fistful Of Metal i 1984 til og med Persistence Of Time i 1990. Det var kanskje overraskende at debuten var representert, da var det jo Neil Turbin som sang, men Belladonna hadde sunget sanger fra albumet opp gjennom åttitallet, så unaturlig var det vel ikke.

Det var både gøy og samtidig litt trist å høre Alive 2. Det var morsomt at det låt fett og fengende, der gamle Anthrax gjenoppstod som fugl fønix. Det leie var at det satt gruppas produksjon post Belladonna i et grelt lys. Jeg kan ikke komme på et spor fra Bush- perioden som hadde vært i stand til å erstatte noen av sangene på Alive 2.

Joye Belladonna var «the man of moment» og løftet begivenhetene hele veien. Han var en sprekere frontmann enn Bush, men så skal det også tillegges at materialet han hadde å jobbe med var av en helt annen klasse enn det Bush tidvis måtte bale med.

Det var ikke bare Belladonna som kjente inspirasjonen blomstre denne junidagen i New Jersey. Hele gjengen var på tå hev, og det var åpenbart at de koste seg. Her var det ikke baktunge, gamle menn som regjerte. Eller egentlig var det vel det, men det låt som om det skulle vært en dag midt på åttitallet. Og sett i bakspeilet hadde denne gjengen en god  liste klassikere i beltet; Among The Living, Caught In A Mosh, A.I.R, Deathride, I Am The Law og flere til.

Rating: 7/10