Brainticket – Celestial Ocean (RCA Victor LP, 1974)

1) Egyptian Kings; 2) Jardins; 3) Rainbow; 4) Era of Technology; 5) To Another Universe; 6) The Space Between; 7) Cosmic Wind; 8) Visions

Brainticket rakk et tredje album før en lang pause. Etter 1974s Celestial Ocean kom det ikke nytt album før i 1980. Gruppa gikk ut i pausen med, om ikke et smell, så i hvert fall et spennende og givende album.

På Celestial Ocean bestod Brainticket av Joel Vandroogenbroeck, den amerikanske sangerinnen Carol Muriel og perkusjonisten Barney Palm. Det var ikke mangel på ambisjoner hos Vandroogenbroeck. Denne gangen tok han utgangspunkt i The Egyptian Book Of The Dead. Celestial Ocean fortalte historien om avdøde egyptiske faraoers reise gjennom tid og rom, intet mindre. Temmelig langt ute i kosmisk new age fantasier der altså. Og dèt kunne også merkes godt i musikken.

I løpet av den snaue halvtimen plata varte tok Brainticket lytteren med seg ut i et drømmende musikalsk landskap, med inspirasjon fra new age, mild progressiv rock og jazz. Det var lite igjen av debuten Cottonwoodhills anspente rushysteri, og heller ikke spor av de streitere sporene fra Psychonaut. Det betød ikke at Celestial Ocean var vanskelig tilgjengelig, tvert imot var plata jevnt over inviterende og myk i anslaget, der akustiske instrumenter, som tabla,  gitarer og piano, ble mikset med utstrakt bruk av elektroniske lydkulisser. Synthesizer var et viktig instrument på plata, noe som ble understreket da Brainticket turnerte i etterkant av utgivelsen. Da hadde de med seg et nytt medlem, Wilhelm Seefeldt, som trakterte nettopp det instrumentet. Celestial Ocean var et originalt stykke space prog mot new age, hvor det kunne merkes inspirasjon fra spaceryttere som Hawkwind og Gong, om ikke direkte i det musikalske, så i ånd og flagrende innstilling til det kosmiske.

Samtlige åtte spor hadde kvaliteter, og det var vanskelig å gå lei. Plata hadde nye overraskelser å by på selv etter gjentatt lytting. Innledningsvis kunne Celestial Ocean kjennes smått ukonsentrert og spredd over vel store musikalske flater, men gjentatt lytting ga en sortering i galskapen; løsningen var å flyte med i new age babbelet og nyte den store musikalske oppfinnsomheten; du har neppe hørt noe lignende.

Åpningssporet Egyptian Kings blandet elektronikk, hviskende vokal og en resiterende Carol Muriel, før trommer, fløyte og orgel grep lytteren forsiktig i ørene og løftet deg ut – dit ut. Deretter var det virkelig langt ut på viddene (skyene?) i de kortere Jardins og Rainbow, hvor Muriel snakket beroligende til lytteren, over lydeffekter, akustisk gitar og fløyte, før det hele rant ut i synth- og orgel surr; den endelige hippieforløsning?

Era Of Technology var et av hovedsporene, og selv etter å lyttet utallige ganger til dette underlige stykket er det overraskende  hvor langt ute og samtidig fengslende den syke blanding av spacesynth, perkusjon og stein vokal er. Stemningen fra Era Of Technology hang med over i To Another Universe og The Space Between, med sine milde tribalorgier og new age resitering.

Avslutningsvis kom en slags bekreftelse på at selv Brainticket tenkte at det var på tide å samle sammen restene av hjernen igjen. Cosmic Wind var nettopp det; ballade i space! Vakkert som Popol Vuh/Florian Fricke vakkert, med preparert fløyte susende rundt lytteren, kilende forsiktig i nakken. Den ublu, nostalgisk-søte, pianodrevne Visions sendte nok en gang tankene til Popol Vuh. Det smertelig sentimentale pianostykket drev over i improvisasjon, før det hele datt ned i sentimentalitetens myke dyne, og Celestial Ocean landet lytteren trygt på jorden igjen.

Rating: 8,5/10