Brainticket – Past, Present And Future (Purple Pyramid cd, 2015)

1) Dancing On The Volcano (Part I); 2) Dancing On The Volcano (Part II); 3) Reality of Dreams; 4) Proto Alchemy; 5) Riding the Comet; 6) East Moon; 7) Singularity; 8) Egyptian Gods of the Sky; 9) Brainticket Blues

Det skulle komme et siste album fra Brainticket, før det ble satt en endelig strek for prosjektet da Joel Vandroogenbroeck døde på slutten av 2019. Det gikk riktignok 15 år mellom fadesen Alchemic Universe og 2015s Past, Present And Future, men det er aldri for sent å rette opp en musikalsk katastrofe, og lykkeligvis var det nye albumet langt bedre enn forgjengeren, selv om det langt fra var en klassiker den 77 år gamle Vandroogenbroeck og hans medmusikanter leverte som avslutning.

Det hadde vært en viss aktivitet i Brainticket leieren i årene forut. I 2011 var gruppa en del av «The Space Rock Invasion Tour», som sammen med Nektar og Huw-Lloyd Langton (tidligere Hawkwind) gjennomførte en liten turne sommeren 2001, med konserter i syv stater i USA.

Vandroogenbroeck hadde oppholdt seg i Mexico fra 1984, og Past, Present And Future ble spilt inn delvis i hans hjemmestudio der og delvis i Oakland, USA. Han fikk med seg musikerne fra spacerockbandet Hedersleben, opprinnelig et tysk band, som etter hva undertegnede kan forstå etter hvert fant medlemmer og fotfeste på den amerikanske vestkysten. De hadde også fungert som Nik Turners band, og de hadde dermed erfaring med å ri inn i den psykedeliske galaksen sammen med veteraner fra syttitallet.

Musikerne som utgjorde Brainticket denne gangen var dermed Kyrsten Bean (vokal, gitar), Kephera Moon (vokal, keyboards) Nicky Garratt (gitarer), Bryce Shelton (bass), Jason Willer (trommer) og Joel Vandroogenbroek selv (orgel, piano, synth, sitar, fløyte). Mange vil huske Nicky Garrat fra UK Subs, der han var et av de opprinnelige medlemmene og aktiv fra 1977 til 1983, og til og fra senere, helt frem til nåtiden.

Hedersleben var et «moderne» neo-spacerockband, med de typiske influensene fra syttitallet (Gong, Hawkwind, Amon Duul II og så bort etter) og et oppdatert lydbilde av tiden. Dette var et godt befolket musikalsk terreng, hvor det var få som virkelig brakte noe nytt til bordet, noe vel heller ikke Hedersleben gjorde. Likevel må de hatt god innvirkning på Vandroogenbroeck, for musikken var langt mer interessant og givende enn forgjengerens flaue teknoflørt. Past, Present And Future var for alle formål et dobbeltalbum (spilletid 75 minutter), fullt av semi-improvisert neo-spacerock, med et øye på Braintickets bravader på dettidlige syttitall. Resultatet ble trivelig, men ikke epokegjørende.

Tidvis ble Past, Present And Future vel lett og grenset mot polert fusjon (East Moon), andre ganger var resultatet alminnelig moderne spacerock, som i likhet med svært mange av Hawkwinds etterkommere slet med en akutt mangel på personlighet. Likevel var det ting å hente, særlig på det todelte, mer enn 30 minutter lange åpningssporet Dancing On The Volcano, med tidvis oppfinnsomt spill. Her ble ambient, østlige stemninger, funky grooves og spacerock blandet til et fascinerende hele.

Kyrsten Bean hadde overtatt Carole Muriels rolle som vokalist, eller rettere sagt resiterende kvinnerøst. Bean låt tidvis forbløffende lik Muriel, og trakk dermed gode, nostalgiske linjer tilbake til særlig Braintickets tredje album, Celestial Ocean. Det løftet Singularity mange hakk. Det samme gjorde hun på den lumre, mystiske Egyptian Gods Of The Sky, hvor hun fikk besøk av Vandroogenbroecks fløyte. Da var linjene til Celestial Ocean lette å følge. Så bekreftet det også hvor tidløse de første platene var, i motsetning til deler av stoffet her.

Rating: 6,5/10