Be Bop Deluxe – Modern Music (Harvest LP, 1976)

1) Orphans Of Babylon; 2) Twilight Capers; 3) Kiss Of Light; 4) The Bird Charmers Destiny; 5) The Gold At The End Of My Rainbow; 6) Bring Back The Spark; 7) Modern Music; 8) Dancing In The Moonlight (All Alone); 9) Honeymoon On Mars; 10) Lost In The Neon World; 11) Dance Of The Uncle Sam Humanoids; 12) Modern Music (reprise); 13) Forbidden Lovers; 14) Down On Terminal Street; 15) Make The Music Magic.

Selv om Be Bop Deluxe hadde fått et kommersielt gjennombrudd i hjemlandet, var amerikanerne mer eller mindre likegyldige. Sunburst Finish klarte riktignok å krype inne på topp 100 på andre siden av dammen, men det var langt unna hva gruppa hadde fortjent.

Oppfatningen i platebransjen var at et gjennombrudd i USA måtte gjøres på den tunge måten, det vil si turnering på kryss og tvers i det enorme landet, kombinert med presseoppslag og tv-opptredener. Bill Nelson var mer enn klar for å erobre USA, et land han hadde beundret og drømt om. Nelsons glansbilde av landet ble ganske raskt snudd til det motsatte. Forskjellene mellom amerikansk og britisk kultur var enorme, og Nelson hang seg opp i amerikanernes totale kommersialisme, hvor artister var til mer eller mindre kun for underholdningens skyld. Så ble det selvsagt skapt enorme mengder stor kunst på tross av den grådige salgskulturen, men Nelson ble overrasket og skuffet.

Det ble aldri noe gjennombrudd i USA for Be Bop Deluxe, men turneen i 1976 skulle inspirere gruppas neste album. Bill Nelson komponerte det meste av Modern Music på veien i USA. The Modern Music Suite, som opptok store deler av side to på albumet, var skrevet som en metafor for USA som en del av en helt annen verden.

Omslaget på Modern Music var en protest mot rockeklisjeene, med langt hår, jeans og t-skjorte, og ble samtidig (kanskje ubevisst) også en protest mot punkens «skandaløse» kleskode og oppførsel. Be Bop Deluxe stilte i dress, velfriserte og klare til dagens dont på kontoret. Nelsons sans for science fiction og futurisme kom til uttrykk gjennom en klokke med tv-skjerm på høyre arm, som viste omslaget på debutalbumet. Han skulle bare visst.

Modern Music ble utgitt i september 1976, kun åtte måneder etter Sunburst Finish. Plata ble spilt inn i løpet av sommeren, med John Leckie som produsent, i samarbeid med Nelson. Abbey Road hadde akkurat åpnet et nytt studio, og Leckie så tilbake på innspillingene som en særdeles lys og hyggelig prosess.

Be Bop Deluxe var fortsatt seg selv der de mikset pop, rock og prog, Men låtene var en smule mindre komplekse, uten at de ble fordummende trivielle av den grunn. Dessuten var rekken Modern Music – Dancing In The Moonlight (All Alone) – Honeymoon On Mars – Lost In The Neon World – Dance Of The Uncle Sam Humanoids – Modern Music (reprise), mer eller mindre ett sammenhengende stykke musikk. Oppbyggingen må ha vært inspirert av side to på The Beatles Abbey Road, der sangene fløt sømløst over i hverandre. Modern Music Suite var en sterk samling sanger, fulle av minneverdige melodier, vakkert arrangert og produsert. Modern Music låt i det hele tatt fortreffelig, luftig og kraftig.

Tittelsporet var et høydepunkt, med en innledning med vandring langs radiobølgene, hvor snutter av Axe Victim, Sister Seagull og Blazing Apostles dukket opp, sammen med blant annet gruppas velgjører John Peel. Modern Music gled over i romantikk i Dancing In The Moonlight, spaceopera i Honeymoon In Mars, rock i Lost In The Neon War og jazzfunk i Dance Of The Uncle Sam, hvor inspirasjonen fra Stanley Clarke var synlig, før suiten landet i en reprise på Modern Music. Disse ti minuttene var en oppvisning i kunstrock.

Resten av albumet ble stående litt i skyggen av Modern Music Suite, men det var overraskende lite slitasje å merke, på tross av at det var kun åtte måneder siden forgjengeren og gruppa mellom slagene hadde bedrevet hektisk turnevirksomhet. Noen låter var kanskje ikke helt av beste kaliber, de tre siste sporene på side en var litt skuffende, men da hadde man vært gjennom en formidabel åpning av plata. Orphans Of Babylon var «klassisk» Be Bop Deluxe, med Nelsons oppheng i futurisme, kanalisert gjennom fascinasjonen for luftskip. Twilight Capers sendte tankene tilbake til debutalbumet, der en viss smak av glamrock blandet seg i kunstrocken. Det var det tyngste øyeblikket på albumet, uten på noe vis å nærme seg hard rock.

Kiss Of Light ble sluppet på singel i forkant av albumet, men ble ingen hit. Dèt var smått utrolig. Kiss Of Light var poprock av beste klasse. Her spilte Nelson for første gang marimba på en Be Bop Deluxe låt, noe som ga sangen en særegen karakter, der marimbaen rullet og gikk under Nelsons formidable gitarspill.

Rating: 8/10