Anathema – Untouchable (Kscope 2LP, 2013)

1) Untouchable, Part 1; 2) Untouchable, Part 2; 3) Thin Air; 4) Dreaming Light; 5) Everything; 6) The Storm Before The Calm; 7) A Simple Mistake; 8) The Beginning And The End; 9) Universal; 10) Closer; 11) A Natural Disaster; 12) Flying

Da Anathema omsider ga ut sitt første konsertalbum ble det ikke spart på kruttet. Herligheten ble utgitt i flere utgaver. Her var det cd- og dvd pakke, en tilsvarende cd- og bluray utgave (begge under navnet Universal) og ikke minst en dobbel LP, med tittel Untouchable.

Opptakene var hentet fra en konsert i Philippopolis-teateret i Plovdiv, Bulgaria. Anathema, som nå hadde fått et nytt medlem i Daniel Cardoso og dermed blitt en sekstett, hadde med seg Plovdiv Filharmoniske orkester. Samarbeidspartner Christer André Cederberg stod for miksingen. Det ble også laget film av begivenheten, som Lasse Hoile regisserte. Hoile, tidligere vokalist i Panterchrizt, hadde slått seg opp som regissør av musikkvideoer og konserter. Han lagde også plateomslag. Mest kjent var Hoile for samarbeidet med Steven Wilson/Porcupine Tree, men han gjorde også ting for andre, som for eksempel Opeth.

Untouchable utgjorde kun en del av den store konsertpakken, men var en passe dose Anathema fra scenen. De 12 sporene strakk seg ut til en samlet spilletid på nesten 90 minutter.

Untouchable inneholdt utelukkende materiale fra gruppas tre seneste studioalbum; Weather Systems (fire sanger), We’re Here Because We’re Here (fem sanger) og A Natural Disaster (tre sanger). Disse albumene var den endelige realiseringen av det «nye» Anathema, hvor gruppas forvandling fra metal band til et lyrisk og melankolsk progband ble fullendt. De to førstnevnte var sterkt preget av stryker-arrangementene til Dave Stewart. Med hjelp av Plovdiv Filharmoniske orkester ble disse gjenskapt uten problemer. I det hele tatt holdt Anathema seg ganske trofast til de opprinnelige versjonene av sangene denne kvelden i Bulgaria.

Med et smart utvalg viste gruppa at de hadde opparbeidet seg en solid låtkatalog i sin «sene» periode. Untouchable var full av fengende, storstilt musikk. Så var det likevel lett å komme med noe av den samme innvendingen som i forbindelse med Weather Systems. Det ble tidvis vel mye patos. Etter endt lytting var i hvert fall denne lytteren god og mett. Litt som den samme følelsen når man gjør tabben å ta et stykke kake for mye. Løsningen var å dele opp lyttingen i mindre porsjoner. Da var det enkelt å konstatere at Anathema var temmelig unike, med en sjeldent livsbejaende og samtidig melankolsk musikk, som bød på nok musikalske vrier og utfordringer til at det inviterte til gjentatt lytting, samtidig som sangene var umiddelbart tilgjengelig.

Økt bruk av Lee Douglas vokal tilførte Anathema en ny dimensjon, enten hun sang solo eller sammen med Vincent Cavanagh. De to sang forbløffende fint sammen, og det var tydelig at Douglas inspirerte Cavanagh til nye høyder. Han hadde utviklet seg til å bli en særpreget vokalist siden de første prøvende stegene på det tidlige nittitallet.

Untouchable ble et brukbart vellykket konsertalbum og hyggelig lytting for fansen. Også de som vil snuse på Anathema for første gang kan godt begynne her, da plata ga et godt tverrsnitt av de tre seneste albumene.

Rating: 7/10