Camper Van Beethoven – II & III (Pitch-A-Tent LP, 1986)

1) Abundance; 2) Cowboys From Hollywood; 3) Sad Lovers’ Waltz; 4) Turtlehead; 5) I Love Her All The Time; 6) No Flies On Us; 7) Down And Out; 8) No Krugerrands For David; 9) (Don’t You Go To) Goleta; 10) 4 Year Plan; 11) (We’re A) Bad Trip; 12) Circles; 13) Dustpan; 14) Sometimes; 15) Chain Of Circumstance; 16) ZZ Top Goes To Egypt; 17) Cattle (Reversed); 18) Form Another Stone; 19) No More Bullshit

Nesten umiddelbart etter utgivelsen av debutalbumet gikk Camper Van Beethoven i gang med innspillingen av neste plate, da med Gitarist Greg Lisher som nytt medlem. Han ble et trofast medlem, og skulle spille på samtlige av gruppas utgivelser.

De påbegynte innspillingene ble avbrutt da trommeslager Anthony Gues sa takk for seg. Etter hvert satte de i gang igjen med nye innspillinger, uten fast trommeslager. Chris Molla og David Lowery jukset på trommer frem til Chris Pedersen satte seg godt på plass på krakken. Innspilling i flere etapper altså, og dermed forklaringen på den snodige tittelen på plata.

II & III fortsatte i samme spor som debuten, med en miks av country, folk og annen amerikansk tradisjonsmusikk, iblandet punk, østeuropeisk folkemusikk, psykedelia og annen verdensmusikk. Samtidig var det visse endringer. Det var færre instrumentalspor denne gangen, og der debutens inspirasjon fra etnisk verdensmusikk hovedsakelig kom til uttrykk i instrumentalene, var det hele mikset mer sammen på II & III. Det ga plata ett mer helhetlig uttrykk, uten at II & III kunne karakteriseres som konform.

Lydbildet var en smule skjerpet, selv om uttrykket fortsatt var utpreget lo-fi, i god amerikansk undergrunnstradisjon. Den fnisete og bitvis ironiske humoren var fortsatt på plass, og det samme var de løsslupne musikalske eksperimentene. Alt dette bidro til platas uhøytidlige og inviterende stemning. Samtidig var noe av overraskelsesmomentet borte, og det var heller ikke like mange eksepsjonelle sanger på II & III.

Det var likevel høydepunkter å finne blant den 19 låter lange berg- og dale bane. Særlig Sad Lover Waltz pekte seg ut, en klassisk countryballade. Nydelig melodi, herlig fiolin fra Johnathan Siegel og passe sleivete musisering, gjorde at den var i klasse med det beste fra alt-country bølgen som lurte rundt hjørnet med Uncle Tupelo i spissen. Versjonen av Sonic Youths I Love Her All The Time var også verdt en ekstra lytt; Originalens drømmende gitardrypp ble omskapt til dronende bluegrass, med besnærende resultat.

No Krugerands For David var et trivelig brygg av sigøynermusikk og country: avslappet, inspirert og svingende. Devil Song var klassisk amerikansk folkpunk, en sang Violent Femmes kunne kommet opp med. Det samme gjaldt den vindskeive Vampire Club, som slang i vei på et angulært gitarriff og fele, med Lowery resiterende en småskummel tekst.

Campers tullete sider kom frem ved flere anledninger. Blant annet i viltre baklengsversjoner av tidligere utgitte spor (eksempelvis Cattle Reveresed) og ikke minst i den kule ZZ Top Goes To Egypt, som hverken låt som ZZ Top eller var spesielt Egypt inspirert. Men en fin liten boogie var det okke som.

Rating: 7/10