Anacrusis – Reason (Active LP, 1990)

1) Stop Me; 2) Terrified; 3) Not Forgotten; 4) Wrong; 5) Silent Crime; 6) Misshapen Intent; 7) Afraid to Feel; 8) Child Inside; 9) Vital; 10) Quick to Doubt

Omslaget på debuten Suffering Hour, som viste en kirkebygning innhyllet i tung tåke, var et fotografi tatt av et av medlemmene i gruppa. Det var et omslag som satte stemningen på perfekt vis. Deretter var det imidlertid jevnt slutt på gode omslag fra Anacrusis. De tre påfølgende albumene hadde til felles sjeldent semre omslag, hvor en eller annen amatør hadde gått seg vill i fotokollasjenes muligheter.

Semre omslag smittet heldigvis ikke over på musikken. Reason viste stor utvikling fra debuten. Den klamme, innestengte lyden av øvingslokale var forlatt til fordel for et mer balansert lydbilde. Låtene var mer komplekse, og spill og sang på høyere nivå.

Reason kom ut på halen av thrash metalens storhetstid. Mange av de tradisjonelle gruppene innen sjangeren måtte nå se seg forbigått av grunge og death metal. Techmetal og progressive metal var også begreper som begynte å røre på seg. Dermed havnet de tradisjonelle thrasherne, som ikke evnet å ta opp i seg nye impulser, i bakevja, slik også puddelrockere gjorde det. Anacrusis unngikk den skjebnen. Allerede på debuten hadde de hatt mange impulser i musikken sin, og på Reason tok de lange klyv i retning av progressive metal, en form de skulle foredle på sine to siste album.

Besetningen var den samme som på debuten. Reason ble produser av Kenn Nardi sammen med en viss Sean McMahon, som ikke hadde så mye erfaring utover å være tekniker på diverse metal demoer. Manglende erfaring til tross, de to gjorde seg ikke bort.

Reasons modus operandi ble tydelig allerede innledningsvis. Den seks minutter lange åpneren Stop Me inneholdt både vare partier, dundrende thrash, svidde gitarsoli og angulære riff. Nardis vokal gikk fra rene skrik til tradisjonell sang i et mørkt, fortapt tekstunivers. Reason var lite inviterende med sine kantete, vrange melodier og tørre produksjon. Det var ikke mange tradisjonelle elementer å hekte seg på og det var et totalt fravær av fengende refreng. Likevel sugde den fremmede, progressive musikken lytteren inn, om man hadde tålmodighet til å investere tid og krefter. Reason var tilnærmet unik i 1990 og må karakteriseres som et sentralt prog-thrash album.

Reasons ti spor strakk seg ut over 52 minutter og var en nådeløs storm av metalriffing, temposkift, ekstrem vokal og nihilisme i både tekst og musikk. De enkelte låtene skled inn i hverandre, og var vanskelig å skille selv etter mange lytt; Reason fenget ikke i tradisjonell forstand, men den fengslet desto mer. Plata åpnet opp svimlende muligheter i det store, mørke metaluniverset.

For å realisere et så kompromissløst album som Reason var man avhengig av ekstreme ferdigheter for å få gitt uttrykket den nødvendige dynamikken. Selv om Anacrusis ikke brifet slik mange av de mest «tekniske» metal musikerne gjorde det, var det ingen tvil om mesterskapet deres. Gitaristene Nardi og Heidbreder stod ikke tilbake for noen gitarduo, selv ikke for gutta i forbildene Metallica og Slayer. Bassist Emery hadde en egen tone og tok god plass på Reason, fortjent nok. Hans spill må ha hentet inspirasjon fra alt fra postpunk til jazzrock. Trommeslager Mike Owen klarte å både være jordet og helt ute på samme tid, der han herjet bak de tre og samtidig holdt det hele innenfor visse rammer. Her var det ikke mye fire flate.

Reason må inspirert mange av de kommende storhetene innen den tidlige progressive metalen, særlig sammen med de mest oppfinnsomme death metal bandene som tøt opp på denne tiden. Denne utviklingen kulminerte i det vanvittige metalåret 1993, som bød på en lang rekke klassikere innen vanskeligstilt metal. Og Anacrusis skulle få enda bedre tak på visjonen sin på de to siste albumene de fikk utgitt.

Rating: 7,5/10