The Damned – Damned Damned Damned (Stiff LP, 1977)

 1) Neat Neat Neat; 2) Fan Club; 3) I Fall; 4) Born to Kill; 5) Stab Yor Back; 6) Feel the Pain; 7) New Rose; 8) Fish; 9) See Her Tonite; 10) 1 of the 2; 11) So Messed Up; 12) I Feel Alright

Sex Pistols fikk mer notorisk oppmerksomhet og The Clash fikk den sentrale plassen i musikkhistorien, men det var The Damned som var det første britiske punkbandet som ga ut plate. Deres debutsingel New Rose kom ut 22. oktober 1976, fem uker før Sex Pistols ga ut Anarchy In The UK. I februar slapp The Damned det første engelske punkalbumet med Damned Damned Damned.

Historien har underkjent The Damneds innsats. Kanskje skyldes det deres notoriske evne til å rote det til og fremstå som useriøse, kanskje skyldes det deres suksesser på åttitallet, da musikken hadde forlatt punk og gruppa vendte seg mot rock og goth. Gjennomspilling av gruppas debutalbum er en påminnelse om et album med sjelden punch og energi. Damned Damned Damned hadde også stor innflytelse på den amerikanske hardcore scenen i årene rundt 1980; spør Henry Rollins om hans favorittband. Jeg tipper svaret er The Damned.

The Damned kom sammen på vårparten 1976, etter at medlemmene hadde vært en del av miljøet rundt Bernie Rhodes (senere manager for The Clash), Nick Kent («utagerende» journalist i NME) og Malcolm McLaren (manager for Sex Pistols).  Tre fjerdedeler av The Damned var med i bandet med det latterlige navnet Masters Of The Backside. Her spilte Dave Vanian (David Lett), Captain Sensible (Raymond Burns) og  Rat Scabies (Chris Millar) sammen med blant andre Nick Kent og Chrissie Hynde. Hynde ble verdensstjerne med The Pretenders noen år senere. Brian James (opprinnelig Brian Robertson, han skiftet etternavn for å ikke bli forvekslet med Thin Lizzy gitaristen) ble det fjerde medlemmet i originalbesetningen til The Damned. James hadde spilt i forskjellige band, og var blant annet innom London SS, sammen med den fremtidige Clash gitaristen Mick Jones. London SS hadde også medlemmer som senere dukket opp i Generation X.

Vanian, Captain Sensible, Rat Scabies og Brian James spilte sin første konsert sammen i juli 1976, som oppvarmere for Sex Pistols. Mandag 20. september 1976 gikk The Damned i studio med Nick Lowe som produsent, og spilte inn debutsingelen New Rose i løpet av to timer. Deretter brukte Lowe to timer på miksing. Totalt fire timer studiotid, med en kostnad for Stiff Records på totalt 46 pund. DIY indeed.

New Rose smalt kraftig da den kom ut, med sin forfriskende blanding av  protopunk, sekstitallspop og The Ramones. The Damned var fans av The Stooges, MC5, Pink Fairies og selvsagt New York Dolls. Samtidig må Ramones debutalbum, som kom ut i april 1976 og som medlemmene hadde hørt via Nick Kents importkopi, gjort solid inntrykk. Nikket til sekstitallpop dukket opp innledningsvis da Vanian spurte «Is she really going out with him? Sitatet var hentet fra Shangri-Las klassiker Leader Of The Pack. Linken til Shangri-Las var ikke tilfeldig. Dette jentebandet var store favoritter hos New York Dolls, som brukt Shangri-La produsent Shadow Morton som produsent på sitt andre album.

Rat Scabies hadde kastet seg over Nick Lowe på en felles tur til en festival i Frankrike. Scabies rev Eddie Cochran t-skjorta av en forbløffet Lowe, som likevel ikke ble mer skremt enn at han produserte The Damneds debut single og første album. Lowe hadde da akkurat debutert som soloartist, etter mange år i Brinsley Schwarz.

Lowe fikk det beste ut av The Damned, både på debutsingelen og da albumet ble spilt inn noen måneder senere. Damned Damned Damned ble en punk-klassiker. I tillegg til passe røff lyd, avsindig energi og rølpete spill, hadde bandet en sterk vokalist i Vanian og ikke minst en effektiv gitarist og låtskriver i Brian James. James skrev 10 av 12 låter på plata, som også inneholdt The Stooges I Feel Alright og Rat Scabies korte punkvræl Stab Your Back.

Energien, tempoet og rølpete spill klarte ikke å skule at The Damned var et fett lite rockeband, som fanget essensen av rock & roll gjennom punkens uttrykksform. Her var det flust av klassiske øyeblikk, i et låtmateriale som var overraskende variert. Det var plass til både stormende anthems, som Neat, Neat, Neat, Born To Kill og New Rose, klassisk rock i Fan Club, skummel angstrock i den sløye  Feel The Pain og en hysterisk utblåsning i nevnte Stab Your Back.

Omslaget, med fire rølpete unge menn fulle av kakerester (egentlig barberskum og ketchup), bygde opp under gruppas ry som en festglad og lystig gjeng. Det var likevel langt fra den lystige stemningen på omslaget til de mørke tekstene. Plata hadde gjennomgående dystre anslag i tekstene, med historier om kyniske one night stands, kuttede håndledd og trusler om å stikke deg i ryggen. Slik fanget The Damned essensen av punk; fest og moro, men også vold og aggressivitet.

Rating: 9/10