Kevin Ayers – Diamond Jack and the Queen of Pain (Charly LP, 1983)

1) Madame Butterfly; 2) Lay Lady Lay; 3) Who’s Still Crazy; 4) You Keep Me Hangin’ on; 5) You Are a Big Girl; 6) Steppin’ Out; 7) My Speeding Heart; 8) Howling Man; 9) Give a Little Bit; 10) Champagne and Valium

Diamond Jack and the Queen of Pain er det minst tilgjengelige av alle Kevin Ayers’ album. Plata ble aldri utgitt på cd og er ikke tilgjengelig på strømmetjenestene. Det var snakk om en reutgivelse på vinyl i 2017, og det forelå testpressinger, men plata dukket aldri opp i ordinær distribusjon.

Ayers forsøkte seg på en ny start etter at han gjorde spanjol av seg. Han skaffet seg en ny manager, og samlet et band med spanske musikere, med Joan Bibiloni i spissen. Sammen spilte de inn demoer på Mallorca i desember 1980. Etter hvert meldte bestekompis Ollie Halsall seg på, og de to dro til New York, hvor de spilte inn nye demoer for tre sanger, og forsøkte å finne et plateselskap. Det lyktes ikke, og det ble retur til Mallorca uten platekontrakt i lomma. Etter mye om og men sa det britiske plateselskapet Charly seg villig til å gi ut en ny plate med Ayers.

Diamond Jack and the Queen of Pain ble omsider spilt inn i Madrid i 1983, under styring av produsent Julián Ruiz. Hvorvidt Ayers var «ute av det» på denne tiden vites ikke sikkert, men det kunne anes. Uansett var det Ruiz som kjørte løpet, og Ayers klaget senere på at han ikke fikk kontroll på verken arrangementer eller produksjon. Ruiz ga plata en syntetisk produksjon, med mye synthesizere og trommemaskiner. Det passet Ayers stemme og melodier dårlig. Han ble alminneliggjort, og hans vanlige styrke som vokalist, der han kunne skape mye selv ut av svakt materiale, hadde ikke gode arbeidsvilkår. Den eneste gangen man kunne senke skuldrene og lytte til Ayers slik han burde låte, var på den nedstrippede bluesen Champagne and Valium, der han var i det selvreflekterende hjørnet. Det var for så vidt ikke et håpløst låtmateriale Ayers hadde med seg i studio. Sangene hadde et visst potensiale, om de bare hadde vært pakket inn i noe som passet den britiske trubaduren. Både Dylans Lay Lady Lay, J. J. Cales vakre You Keep me Hangin On og rockeren Speeding Heart var sanger som i utgangspunktet burde passet Ayers.

Da Diamond Jack And The Queen Of Pain omsider kom ut sommeren 1983, var publikum opptatt av helt andre ting enn en ny plate fra Kevin Ayers, og albumet solgte svært dårlig. Det må vært fortærende for mannen, som hadde brukt tre år på å få utgitt en plate han ikke var fornøyd med og som ingen ville ha.

Rating: 5/10