Kate Bush – The Dreaming (EMI LP, 1982)

1) Sat in Your Lap; 2) There Goes a Tenner; 3) Pull Out the Pin; 4) Suspended in Gaffa; 5) Leave It Open; 6) The Dreaming; 7) Night of the Swallow; 8) All The Love; 9) Houdini; 10) Get Out of My House

Kate Bush tok knapt pause etter at promoteringen av Never For Ever var avsluttet. Hun satte umiddelbart i gang arbeidet med det som tilslutt ble The Dreaming. Da The Dreaming ble utgitt i september 1982 hadde hun jobbet med plata mer eller kontinuerlig fra september 1980 til mai 1982. Selv om hun ikke turnerte, og konsentrerte seg om å jobbe i studio, var det en utmattende prosess for både Bush og de andre som var involvert.

The Dreaming var det første albumet fra Kate Bush som baserte seg utelukkende på «nye» sanger. De tre foregående platene nøt alle godt av materiale Bush hadde komponert i årene før hun debuterte.

The Dreaming var et kraftig brudd med forgjengerne. Der de tre første albumene til Kate Bush var basert på  komposisjoner laget på piano, og deretter spilt inn med en tradisjonell bandbesetning, tok musikken på The Dreaming et annet utgangspunkt. Bush begynte like gjerne med rytmer og teksturer, som tradisjonelle låter skrevet på piano. Fairlighten var blitt hennes trofaste følgesvenn. Den digitale synthesizeren ble like viktig som noe annet instrument, piano inkludert. Sangene på The Dreaming ble like mye «konstruert» som skrevet. Det satte store krav til musikerne, og Bush ga seg ikke før hun fikk den rette stemningen og følelsen sangene krevde, om det så medførte mange titalls opptak. Hun brukte forskjellige musikere på de ulike låtene, avhengig av hva hun var ute etter. Rolf Harris dukket opp på digiridoo på tittelsporet og bassistene Eberhard Weber og Danny Thompson supplerte hennes faste bassist og kjæreste Del Palmer. Bush dro også til Irland for å spille inn med folkemusikerne i  Planxy.

Kombinasjonen av Bush grenseløse kreativitet og ønske om å inkludere alle ideer og innfall på The Dreaming, medførte en smått anspent stemning mellom henne og tekniker Hugh Padham. Padham hadde et stort navn, og hadde blant annet jobbet med Bush da hun sang på Peter Gabriels tredje soloalbum. Nettopp dét albumet var en stor inspirasjon for Kate Bush, der hun, som flere andre, var ivrig etter å bruke den «gatede» trommelyden som Padham og Phil Collins skrudde sammen på Peter Gabriel 3 og Collins solodebut, Face Value. Da Padham mer eller mindre trakk seg ut, jobbet Bush videre med hans assistent, tjue år gamle Nick Launay. Også Paul Hardiman var involvert som tekniker.

The Dreaming var Kate Bush’ første mesterverk. Hun tok steget over i kunstpop, med sterkt rytmisk og kompleks musikk. Tekstene var også tyngre enn tidligere, med en mørk, litterær kraft hun ikke hadde vært i nærheten av  tidligere. Sangeren Kate Bush hadde også utviklet seg. Den lyse, karikerte jenta fra The Kick Inside var mer eller mindre borte, til fordel for en vokalist med et stor register og en ny, «grov» bunn i stemmen. Nærmeste musikalske peilepunkt var nettopp det hennes venn Peter Gabriel drev med sine tredje og fjerde studioalbum. Hun må også ha hørt David Bowies Scary Monsters, og kanskje også band som Cure, Siouxsie & The Banshees og PIL.

The Dreaming bestod av ti sanger stappfulle av innfall og utfall, der gjentatt lytting avslørte nye hektende detaljer, som til sammen skapte et stort puslespill. Bush’ sterke melodiske sans var i behold, noe som gjorde plata til forbløffende «lett» lytting, på tross av til dels strenge musikalske passasjer. Det var en overveldende skjønnhet i The Dreaming, som tøt gjennom den klaustrofobiske jungelen av detaljer.

Omslaget, hvor Kate Bush hadde en nøkkel i munnen, som hun åpenbart skulle levere til elskeren sin via et kyss, var inspirert av sangen Houdini, om den store utbryterkongen. Houdini omhandlet hans forhold til kona, som hjalp han gjennom å levere nøkkelen via et dramatisk farvelkyss da dramatikken nådde høydepunktet i showet hans. Houdini var en vakker ballade, med en dramatisk, neddempet coda til slutt.

Plata åpner med den høyspente rytmeorgien Sat In Your Lap. Den ble sluppet på singel, og nådde 11. plass i hjemlandet. There Goes A Tenner var en herlig poplåt om cockneyen som skulle rane banken, sunget av Kate Bush med tilgjort dialekt.

Fra den fornøyelige bankraneren var det over i det dypeste alvor i Pull Out The Pin, med Vietnamkrigens i sentrum for tekstens mørke, der Kate Bush brølte «I Love Life», mens David Gilmour koret. Pull Out The Pin var uforglemmelig klam, vond og vakker.

Suspened In Gaffa var enda et hakk sterkere på melodisiden, nok en gang med lag på lag av instrumenter, stemmer og melodier til et herlig hele. Den kaotisk-vakre musikken stod godt til teksten, som understreket at det kun var iherdig innsats som resulterte i stor kunst.

Tunge Leave It Open avsluttet side en. Side to ble innledet med det rytmetunge tittelsporet. Musikkens mørke sinne stod perfekt til teksten om utnyttelse av aboriginene i Australia. Her lå hun tett på Peter Gabriel cirka 4. Den «åpne» All The Love med piano, fretless bass og diverse lydeffekter, inkluderte diverse telefonsamtaler Bush hadde hatt med familien sin, hvor basale strofer som «god natt, vi snakkes» og andre fikk plass i lydbildet, med forbløffende stor emosjonell effekt.

Bush interesse for irske musikktradisjoner var tydelige på vakre Night Of The Swallow. Etter å lest Stephen Kings The Shining skrev hun Get Out Of My Life. En dyster, fortvilet sang om usikkerhet og klaustrofobi. Nok en gang brukte Bush stemmen til å skape spenning, frykt og raseri. Slik ble et perfekt album oppsummert og avrundet.

Dressene i EMI fikk etter sigende sjokk da de hørte The Dreaming, og plata solgte mindre enn forgjengerne. Albumet gikk riktignok til tredje plass i UK, men datt ganske fort ut av listene. Dèt forhindret ikke at The Dreaming var et mesterverk.

Rating: 10/10