Bon Iver – Bon Iver (Jagjaguawar cd, 2011)

1) Perth; 2) Minnesota, WI; 3) Holocene; 4) Towers; 5) Michicant; 6) Hinnom, TX; 7) Wash.; 8) Calgary; 9) Lisbon, OH; 10) Beth / Rest

De som hadde våte drømmer om at Justin Vernon skulle forbli en ensom trubadur, med gitaren under armen og hytta som innspillingsstudio, ble raskt skuffet. I de kommende årene utviklet Vernon musikken sin, og tok mange og lange steg vekk fra debutens enkle uttrykk. Med tiden ble Bon Iver også mer av et band, der Vernon knyttet til seg mer eller mindre faste musikere.

Det var mange av tidens stjerner som oppdaget Vernon. Han samarbeidet med blant andre St. Vincent, Kanye West (på hans beste album, My Beautiful Dark Twisted Fantasy) og James Blake. Alle artister et godt stykke unna «skogsfolk». Vernon bygde også et eget studio, sammen med broren. Studioet lå i Fall Creek Wisconsin, i nærheten av der brødrene Vernon vokste opp.

Først sommeren 2011 ga Bon Iver ut sitt andre, selvtitulerte album. Plata ble spilt inn i det nye studioet, til og fra mellom november 2008 og desember 2010. Mye av tiden var Vernon alene i studio, men han inviterte også flere musikere til å bidra. Mike Lewis og Colin Stetson var over store deler av plata med blåsere; alt fra diverse saksofoner og fløyte til klarinett. Matt McCaughan (trommer) og Gregg Leisz (pedal steel) var også sentrale bidragsytere.

Resultatet ble et gjenkjennelig Bon Iver, men med et mer forseggjort uttrykk. Vernons vokal var lik seg selv, med sin lett anstrengte falsett, og sangene var fortsatt en særegen kombinasjon av det enkle og det komplekse. Den soniske innpakningen var full av lekre detaljer, enten det var blåsere, kor, strykere eller annet. Resultatet ble et særpreget og stemningsfullt stykke popmusikk, hvor de ti sangene, alle komponert av Vernon (med hjelp på ett spor), gikk opp i en høyere enhet. Det var stilsikkert og sofistikert, samtidig som klisjeer og trivialiteter ble unngått, med et lite unntak for den avsluttende Beth/Rest, som stod på kanten av patos-stupet og vaklet, men som reddet seg inn på trygg grunn til slutt.

Produksjonen var forseggjort, storstilt og samtidig merkverdig «innestengt», uten at det ble lummert eller grått. Den sære melankolien fra debuten var fortsatt tilstede i fullt monn, samtidig som de nye sangene var vel så sterke som sist, og arrangementene mer inviterende. Vernon maktet å videreforedle intimiteten og stemningen fra debuten innenfor nye rammer.

I enkeltsporenes tidsalder var det en deilig helhet over «Bon Iver». Et godt gammeldags album, som bør høres i sin helhet. Først da kommer de sære arrangementene og den storstilte helheten til sin rett.

Publikum og presse var også enige i at dette var storveis, og plata ble Bon Ivers store gjennombrudd, med 2. plass i USA, 4. plass i UK, 1. plass i Norge (!) og gode plasseringer mange andre steder. «Bon Iver» ble årets album i Pitchfork, og innkasserte to Grammys, for årets nykommer og årets alternative album.

Rating: 8,5/10