Kate Bush – The Sensual World (EMI LP, 1989)

1) The Sensual World; 2) Love and Anger; 3) The Fog; 4) Reaching Out; 5) Heads We’re Dancing; 6)  Deeper Understanding; 7) Between a Man and a Woman; 8) Never Be Mine; 9) Rocket’s Tail; 10) This Woman’s Work

Suksessen med Hounds Of Love gjorde Kate Bush høyaktuell igjen, men heller ikke denne gangen ble det noen turne. Riktignok dukket hun opp på et og annet tv-program, og på utvalgte veldedighetskonserter, men det var også det hele. EMI fulgte opp med et samlealbum (The Whole Story). Hennes duett med Peter Gabriel på den sentimentale nesten-svisken Don’t Give Up ble også en stor hit.

Først i oktober 1989 ga Bush ut The Sensual World, hennes sjette album. Denne gangen holdt hun på med innspillingene i nærmere to år, til og fra. Hun var også aktiv med annet arbeid, blant annet ga hun Be Kind To My Mistakes til Nicolas Roegs film Castaway. Overraskende nok ga hun også en sang til John Hughes, som brukte This Woman’s Work i komedien She’s Having A Baby.

This Woman’s Work, en av Bush’ vakreste ballader, ble også med på The Sensual World. Sangen var en viktig brikke i Kate Bush utforskning av femininitet, som var den sentrale tematikken på albumet. Hun forlot i stor grad den tradisjonelle iscenesettelsen av seg selv i tredje person, til fordel for tekster i første person.

Musikalsk fortsatte Kate Bush i sporene hun hadde utviklet gjennom åttitallet. The Sensual World bestod av ti sanger med kunstferdig pop, med progressive innslag og den sedvanlige inspirasjonen fra folkemusikk. Alt med Bush’ lett gjenkjennelige signatur. The Sensual World var ikke spesielt nyskapende, men likevel tilnærmet perfekt utført. Bush bygde sangene opp fra bunnen av i studio, med lag på lag av lyd og gjerne med utgangspunkt i en rytme, selv om det denne gangen også var låter basert på piano. Uansett innfallsvinkel hadde hun utviklet arrangementene til perfeksjon, der hun plukket musikere og samarbeidspartnere til den enkelte sangen, alt etter hva hun var ute etter.

Del Palmer, Paddy Bush, Charlie Morgan, Alan Murphy og Stuart Elliott var fortsatt involvert, men var komplementert av en lang rekke musikere. David Gilmour bidro på to spor, Nigel Kennedy på fiolin på tre spor, Alan Stivell på keltisk harpe og Davey Spillane på tradisjonelle, irske blåseinstrumenter. Bassistene Mike Karn og Eberhard Weber var hjertelig til stede. Balanescu Quartet bidro på på ett spor. I likhet med Ivo Watts-Russell, leder av plateselskapet 4AD, hadde Kate Bush fått sans for Trio Bulgarka, tre godt voksne bulgarske damer, som sang i bulgarsk folkemusikktradisjon, strupesang inkludert. Hun fikk de tre med i studio. Summen av alle bidragsyterne kunne blitt det rene vanvidd, men Bush og hennes nærmeste samarbeidspartner Del Palmer holdt oversikt og styring, og sørget for at bidragene fra de involverte ble smakfulle og langt unna det overlessede.

Vokalisten Kate Bush hadde utviklet seg gjennom åttitallet. Det var stor avstand i både følelse og tid fra den 18 år gamle jenta som i 1978 sang Wuthering Heights i det aller lyseste stemmeleie, til det registeret Bush behersket i 1989. Først og fremst var stemmen dypere og fastere i fisken, samtidig som hun fortsatt nådde de store høydene, om det var nødvendig.

De som har lest James Joyce klassiker Ulysses vil aldri glemme den avsluttende frekvensen, der Molly Bloom drømmer. Denne teksten satte Bush musikk til, og resultatet var ment å bli tittelsporet på albumet. Så nektet Joyce etterkommere henne å bruke teksten, til Bush store skuffelse. Hun valgte derfor å skrive en egen tekst, inspirert av Mollys enetale, og det ble det formidable tittelsporet The Sensual World. Det hører med til de historien at hun omsider fikk tillatelse til å bruke teksten da hun spilte inn sanger fra The Sensual World og etterfølgeren The Red Shoes på ny, og ga resultatet ut under tittelen Director’s Cut i 2011. Sangen kunne selvsagt nytes uten denne bakgrunnskunnskapen, det var en av hennes flotteste sanger. Davey Spillaines spill på Uileannfløyte sendte på vakkert, sublimt vis tankene til Joyce’ Irland rundt 1900.

Tittelsporet innledet det som var mer av en sangsyklus enn et helhetlig verk ala side to på Hounds Of Love. Her var det sanger om oppvekst, forhold og fremmedgjøring, alt satt i en utpreget feministisk ramme, som kledde musikken og Bush stemme utmerket.

På den hissige Love And Anger danset Bush over tung rock. Her dukket David Gilmour opp på gitar, med sjeldent aggressivt spill til han å være. The Fog og Reaching Out handlet om hennes oppvekst. Særlig The Fog gjorde et uslettelig inntrykk, med sitt avdempede kammerspill. Her dukket Kates far, «Doctor Bush», opp, resiterende «Put your feet down child, you’re all grown opp now». The Fog hadde et komplekst arrangement, sterkt tiltrekkende og rørende emosjonelt. Reacing Out var nærmere den tidlige Bush, der hun satt ved pianoet og sang en melodi som bygde seg opp til en «stor» ballade, uten at den maktet å gjøre samme inntrykk som The Fog.

Heads We’re Dancing lå nærme uttrykket på Hounds Of Love, med tungt rytmebasert kunstpop, drevet av Mick Karns lumre fretless bass. Teksten fortalte historien om hvordan hovedpersonen danset gjennom natten med en fremmed, for neste dag å oppdage i avisen at det var Adolf Hitler hun hadde danset med og latt seg sjarmere av.

Trio Bulgarka bidro på tre sanger på side to. Først på  Deeper Understanding, en halvveis ballade, i det musikalske nabolaget Peter Gabriel oppholdt seg i på samme tid. Teksten var smått forut for sin tid, i fortellingen om protagonistens nære og kjærlige forhold til datamaskinen sin. Det var kun i samspillet med den at det kunne oppnås en «deeper understanding». Never be Mine var et annet høydepunkt. Den var bygd rundt piano, Eberhard Webers bass, Davey Spillaines fløyter og Trio Bulgarkas sang. Bush sang en sterk tekst om gleden og smerten ved kjærligheten, ved å både ville ha og ikke ville ha. Trio Bulgarka tok virkelig plass på Rocket’s Tail, som ble innledet med Bush i acapella sammen med de tre damene. Etter hvert ble det fyrt på mange sylindre, med David Gilmours gitararbeid i spissen for et stykke moderne prog.

Between A Man And A Woman var bygd rundt kjente rytmiske rammer, hvis tekst muligens fremskriv bruddet som skulle komme mellom Bush og hennes mangeårige kjæreste og samarbeidspartner Del Palmer.

This Woman’s Work var en passende avslutning på albumet. Makan til sang! En av de definitive høydepunktene i hele Bush-katalogen. Hvordan kunne så mye følelser og drama bli pakket inn i tre minutter?

Rating: 9/10