Bathory – Nordland (Black Mark cd, 2002)

1) Prelude; 2) Nordland; 3) Vinterblot; 4) Dragons Breath; 5) Ring Of Gold; 6) Foreverdark Woods; 7) Broken Sword; 8) Great Hall Awaits A Fallen Brother; 9) Mother Earth Father Thunder; 10) Heimfard

Etter en god start på nittitallet, med Hammerheart (1990) og Twilight Of The Gods (1991), ble resten av tiåret en prøvelse for fans av Bathory. Det var riktignok trøst å finne i Quorthons to album under eget «navn», men solomusikken hans lå i stil og konsept langt unna Bathory.

Antageligvis hadde også Quorthon selv forstått at han hadde rotet seg ut på feil jorde. I 2001 proklamerte han at tiden var inne for prosjektet Nordland, som skulle bestå av hele fire album. Tematikk og musikalsk uttrykk ble avslørt av tittelen, nå var det tid for dyrking av norrøn mytologi og viking metal igjen, i rett nedad stigende linje fra Hammerheart – Twilight Of The Gods – Blood Fire Ice. Han rakk aldri å fullføre konseptet slik det var planlagt. Quorthon døde av en hjertefeil i juni 2004, kun 38 år gammel. Da hadde han kun rukket å utgitt to album i den tiltenkte kvartetten.

Det amerikanske uttrykket «backpadling» var beskrivende for det Bathory foretok seg denne gangen. Det var virkelig ikke mye nytt gruppa hadde å vise frem på Nordland 1. Quorthon rodde bakover så godt han kunne, tilbake til gamle, gylne dager. Det var formildende omstendighet at han var skaperen av denne stilen, og slik sett hadde en slags rett til å gjenta seg selv. Og det skal sies at han gjorde det med energi og innsats. Nordland 1 var ikke et dårlig album, og Quarthon holdt seg til det han behersket. Alle mislykkede forsøk på thrash-metal var en saga blott, og selv om han var aller best på de sjangerdefinerende black metal-albumene fra åttitallet, behersket han også kunsten å lage patosfylt vikingmetal. Ingrediensene var, som tidligere, middtempo låter som strakk seg ut og stampet frem på noen få riff, tunge trommer, store kor og ren vokal. Han sang bedre enn tidligere og var i større grad i stand til å bære en melodi, noe som løftet de enkle, insisterende komposisjonene.

Nordland 1 inneholdt enkelte avstikkere fra formelen. Han hadde kommet opp med en akustisk, vakker folkeballade i Ring Of Gold, som på tross av sin blytunge Lord Of The Rings-pompøsitet landet på rett side av streken for den gode smak. Broken Swords og Great Halls Awaits Fallen Brother økte temperatur og tempo, og særlig sistnevnte ble et høydepunkt, og var det beste Bathory hadde levert på ti år. De tre nevnte låtene gjorde godt, og brøt opp tidvis traust materiale, som på tross av å vise frem en artist som behersket formen til fingerspissene, noen ganger tråkket over grensen til det kjedelig forutsigbare. Ved å legge seg i nøyaktig samme stil som på tidligere bravader la han listen høyt, og i sum nådde ikke Nordland 1 opp til forgjengerne. Det var også et poeng at andre band hadde tatt stafettpinnen fra Bathory på det tidlige nittitallet og løpt videre med den. Enslaved, Immortal og andre benyttet seg av arvegods fra Hammerheart, men skapt ny og skarp musikk av det hele, med et både råere og mer sofistikert uttrykk enn hva Nordland 1 kunne by på. Det gjorde at Bathory i 2001 var gårsdagens nyheter, selv om det var mye å hente her for dedikerte tilhengere.

Rating: 7/10