The Cars – Panorama (Elektra LP, 1980)

1) Panorama; 2) Touch And Go; 3) Gimme Some Slack; 4) Don’t Tell Me No; 5) Getting Through; 6) Misfit Kid; 7) Down Boys; 8) You Wear Those Eyes; 9) Running To You; 10) Up And Down

The Cars’ musikk var som skapt for uforpliktende og bekymringsfrie sommerdager. Panorama ble, i likhet med «The Cars» og Candy-O, utgitt på sommeren. Det var fortsatt Ric Ocasek som komponerte alle sangene og Roy Thomas Baker som produserte, men uttrykket var et ganske annet denne gangen. Panorama var langt mer elektronisk. Gruppa gikk fra poprock med synth- og keyboardsferniss til elektronisk basert popmusikk med innslag av gitarer og bass, om man satte det på spissen. Lydbildet var tungt dominert av keyboards, synths og elektroniske trommer, med lydeffekter som spratt rundt som hissige, men vennlige veps; The Cars hadde for alvor gitt seg hen til de elektroniske og digitale gleder, selv om gitarene fortsatt slapp til.  Det ga Panorama et enda mer «moderne» uttrykk enn det forgjengerne hadde, som var nyskapende på sitt vis, der de blandet ut  tradisjonell rock & roll og powerpop med elektroniske elementer.

The Cars var fortsatt til å kjenne igjen, først og fremst gjennom Ric Ocaseks særpregede stemme og typiske melodilinjer. Komposisjonene var mer eller mindre sydd over samme lest som tidligere, selv om det var en viss helning mot mer temporær låtkonstruksjon, og mindre inspirasjonen fra femti- og sekstitallet.

Endringene var fornuftige rent kunstnerisk. På Candy-O klarte The Cars å tyne ut et godt album av tilnærmet samme oppskrift som på «The Cars», men de gikk heldigvis videre på Panorama. Det var et vågalt trekk fra en gruppe som hadde oppnådd enorm suksess med sin opprinnelige oppskrift, men de landet på beina sånn noenlunde. Plata var riktignok mer ujevn enn forgjengerne, men inneholdt flere sterke låter. Tittelsporet brettet seg ut over seks minutter, med en insisterende beat og skyer av keyboards i hissig tempo, Ocaseks vokal  i forgrunn og vocoder-effekter på koret. «Panorama» var høydepunktet på plata, sammen med den mørke balladen You Wear Those Eyes, som hadde en av Ocaseks sterkeste melodier. Den var søt uten å være cheesy, imøtekommende uten å være triviell.

Resten av sangene var stort sett god underholdning, uten at lytteren ble slått helt i bakken. Singelen Touch And Go var dog en sjeldent lettvektig sang til The Cars å være, med et trivielt stikk, som gjorde gruppa til noe mindre enn de faktisk var. Det manglet ikke på fengende, smått enkle poplåter i katalogen deres, men de aller fleste av disse hadde noe ved seg. Det hadde ikke Touch And Go, som var irriterende i all sin tilgjengelige lettfattelighet.

Ved lytting nesten 40 år senere var det ikke alle de elektroniske arrangementene som hadde stått seg like godt, men den futuristiske, mørke stemningen var fortsatt i behold.

Panorama gikk til femteplass i USA og solgte til platina, men dabbet ganske raskt av, og det totale salget klarte ikke å nærme seg forgjengernes. Panorama gjorde heller ikke all verden ut av seg i resten av verden. Den var blant annet ikke å se på listene i UK, i motsetning til forgjengerne, som begge snek seg inn på topp 30.

Rating: 7/10