Grouper – Cover The Windows And The Walls (Root Strata LP, 2007)

1) Cover the Windows and the Walls; 2) Opened Space; 3) Down to the Ocean; 4) Heart Current; 5) It Feels Alright; 6) You Never Came; 7) Follow in Our Dreams

Oppmerksomheten rundt Grouper tiltok, noe som medførte at andre artister i undergrunnen og semi-undergrunnen ville samarbeide. Hun ga ut en EP-en Creepshow (Pregnancy Series Vol. V) sammen med Xiu Xui, Jamie Stewarts kunstpop/synth/industriprosjekt, en split-LP med Inca Ore og kom i kontakt med Jefre Cantu-Ledesma og Maxwell August Croy. Groupers fjerde album Cover The Windows And The Walls ble gitt ut på Root Strata, plateselskapet Cantu-Ledesma og Croy hadde etablert i 2005. Root Strata var på ingen måte et stort foretagende, men selskapet hadde skaffet seg kredibilitet i de «rette kretsene», med utgivelser fra The Alps, Starving Weirdos, Tarentel, Yellow Swans og My Cat Is An Alien. Root Strata bidro til at oppmerksomheten rundt Grouper økte ytterligere.

På Wide hadde Grouper åpnet opp uttrykket, med en forsiktig, men klart merkbar, vending mot melodier og (tilnærmede) sanger. I den grad man hadde forventninger en ytterligere åpning av uttrykket mot mer distinkte former, ble nok Cover The Windows And The Wall en skuffelse. Cover The Windows And The Walls var minst like nærme Way Their Crepts ugjennomtrengelige tåkedis som Wides innsig av rene tanker og strukturer. Grouper skulle ganske raskt gi seg i kast med mer sangbaserte former igjen, på 2008s Dragging a Dead Deer Up a Hill, men hadde altså enda en utforsking av musikalsk tåkedis å foreta før hun søkte nye veier å gå.

Cover The Windows And The Wall var fri for overraskelser og en slags oppsummering av Groupers første periode. Konseptet og stilen opplevdes likevel ikke oppbrukt, selv om mangelen på fornyelse kunne gjøre at man noen ganger lurte på om man ikke like gjerne kunne lytte til Wide eller Way Their Crept. Men Cover The Windows And The Walls hadde en god del å by på, og fortjente en plass i hylla sammen med de andre utgivelsene fra Harris. Tittelsporet lå i samme stil som det mest komponerte materialet på Wide, med en tilnærmet tradisjonell struktur med vers og refreng, og en akustisk gitar som den sentrale støtten til Harris’ vokal, som var badet i ekko. På Opened Space var det satt strøm på gitaren, i en ballade som hørtes ut som en visesanger sittende i dypet av et nedstengt industrianlegg, langt under bakken, puslende med sitt. Heart Current var også et eksempel på den «tydelige» Grouper, med elektrisk gitar og sang langt fremme, uten at melodien festet seg nevneverdig. Det absolutte høydepunktet, sammen med tittelsporet, var You Never Came, hvor Grouper for første gang tilførte musikken sin en smule muskler; gitartonen var tung og grafsende, med et rytmisk fundament (fra en bassgitar?) i bunn. Harris’ vokal var fjern, og den sterke kontrasten til det tilnærmede støybadet rundt henne skapte en særegen stemning.

Rating: 7/10