Grouper – Violet Replacement 1 & 2 (Egenutgitt 2 x cd-r, 2012)

Violet Replacement Part I – Rolling Gate

Violet Replacement part II – Sleep

I 2012 dukket det opp en begrenset, dobbel cd-r fra Grouper. Violet Replacement bestod av to lange kollasjer, som var laget som bestillingsverk for opptredener i New York og på Berkeley i California. Groupers musikk passet unektelig fint inn i «high brow» amerikansk kulturliv, med sin kombinasjon av det estetisk tiltrekkende og følelsesmessig «fjerne».

Med Violet Replacement utforsket Liz Harris for første gang den lange dronen. Dronemusikk og ambient hadde alltid vært sentrale virkemidler, men hun hadde alltid pakket det inn i kortere musikkstykker, som sjeldent strakk seg over 10 minutter. Slik sett skilte hun seg ut fra de fleste som arbeidet med droner, som gjerne lot minuttene fly, med lange, sakteflytende stykker som resultat. Grouper hadde tross alt et fotfeste i rock og pop, om ikke ånd så i struktur; det var ofte en melodi i bunn.

På Violet Replacement var ordinære musikalske strukturer forlatt til fordel for to lange (henholdsvis 37 og 51 minutter) stykker. Hun hadde også mer eller mindre parkert stemmen, til fordel for rene flater av lyd som smøg seg frem. Hun baserte seg på tape loops, bygget av piano og feltopptak, som hun mikset gjennom diverse diktafoner og kassettspillere. Det skapte et lydbilde som var både fjernt og nært, mudrete og klart. Det var likevel mulig å kjenne igjen Grouper. De typiske lag-på-lagene av forsiktig, tåkete ekko og støy var tilstede, og tonen var ikke  langt fra utgivelser som Way Their Crept og Cover The Windows And The Wall.

Rolling Gate og Sleep hadde til felles en ufattelig tålmodighet, en evne til å holde igjen til det nesten rant over av mangel på bevegelse. De to lydkollasjene fløt sakte frem og tok seg den tiden de trengte. Rolling Gate beveget seg i bølger, med små variasjoner i tempo og stemning, fra det rent meditative til det smått truende; var det et tordenvær på gang? Stykket fikk en forløsning de siste minuttene, hvor Harris tok Rolling Gate over i støymusikken; flak av skurrende, innestengt metall truet til seg all plass, og satte et mektig punktum.

Sleep var enda mer tålmodig. Stykket hvilte i et lydteppe som var mer typisk for Grouper, med drømmende keyboard, gitarer badet i ekko og lange toner av ingenting; Sleep var en smått klisjefylt tittel på et langt og mykt stykke dronemusikk, men det var ikke tvil om at tittelen passet utmerket til musikken. Også Sleep hadde en dramaturgi som var sjelden til dronemusikk å være, en utvikling og et løft som gjorde lyttingen inspirerende og ikke kun god å hvile i. Dronemusikk som bidrag til å foreta seg noe annet enn å slumre eller å ha i bakgrunnen? Det var ikke verst! Også Sleep fikk et løft mot slutten, med feltopptak av regnvær, som sendte tankene tilbake til Wides’ overfylte takrenner, fukt og melankoli.

Violet Replacement var en uvanlig plante i Groupers hage, og ikke den man oftest besøkte, men da man var i det rette humøret og valgte å gi inn i denne verdenen angret man ikke.

Rating: 7/10 (begge)