The Cars – Door To Door (Elektra LP, 1987)

1) Leave Or Stay; 2) You Are The Girl; 3) Double Trouble; 4) Fine Line; 5) Everything You Say; 6) Ta Ta Wayo Wayo; 7) Strap Me In; 8) Coming Up You; 9) Wound Up On You; 10) Go Away; 11) Door To Door

Megasuksessen Heartbeat City ble fulgt opp med en samleplate, for å hekte på alle de som hadde oppdaget The Cars med 1984s store hits. The Cars Greatest Hits ble utgitt i oktober 1985, i passe tid til julesalget, og inneholdt den ene, obligatoriske nye sangen. Tonight She Comes ble også sluppet på singel og ble nok en stor hit. Ingenting kunne vel gå galt for denne gjengen? Jo, det kunne det faktisk. Drøyt to år senere, i februar 1988 ble The Cars oppløst, etter at skuffelsen Door To Door hadde blitt utgitt høsten før.

Årene mellom 1984 og 1987 ga altså lite nytt produkt fra The Cars, men medlemmene brukte tiden godt. Det kom flere soloalbum i denne perioden. Ric Ocasek ga ut This Side Of Paradise, som gjorde det brukbart, med en 31. plass i USA. Elliot Easton og Benjamin Orr slapp også soloalbum i 1986, uten samme suksess som Ocasek, selv om Orr fikk en liten hit med singelen Stay The Night. Greg Hawks skrev musikk til flere filmer.

Heartbeat City hadde tatt The Cars inn i den skinnende, elektroniske popfremtiden. Dèt var medlemmene ambivalente til. De nøt selvsagt suksessen, men opplevde at de hadde mistet seg selv og sitt lille rockeband på veien. Innspillingen av Door To Door ble et forsøk på å finne tilbake til det de hadde tapt. Ocasek og Hawkes produserte selv, og de var effektive i studio. Denne gangen brukte gruppa fire måneder, i motsetning til Mutt Langes finsliping over ni måneder. De spilte også mer sammen, i motsetning til Langes krav om ett og ett instrument. I tillegg var David Robinson tilbake med vanlige trommespor, i motsetning til forgjengerens samplede rytmer, riktignok opprinnelig spilt av Robinson.

Alt lå dermed til rette for en mer organisk plate. Dessverre ble resultatet magert. Door To Door ble hverken fugl eller fisk. De 11 sangene ble kavende mellom elektroniske Cars, rock versjonen fra game dager og noe midt mellom. Dèt var kanskje ikke så problematisk i utgangspunktet, The Cars hadde alltid dreid seg om sangene mer enn noe annet. Denne gangen var det imidlertid langt mellom skålene. Door To Door var slapp og grå, nesten helt tom for energi. Det ble lettere å forstå i ettertid, da det kom frem at alt ikke var som det skulle mellom medlemmene. De gamle kompisene Orr og Ocasek, som hadde spilt sammen siden sekstitallet, var knapt på talefot. For å få tilbake den gamle godfølelsen hentet de frem gamle demoer (som for eksempel Ta Ta Wayo Wayo), uten at det bidro særlig positivt. Noen sanger av verdi var det riktignok. Balladen Fine Line var hektende nok, med sitt mørke AOR-uttrykk. Everything You Say var lettbeint pop av ok merke og den hårmetaltunge Strap Me In gynget godt. Andre ganger var det temmelig håpløst; tittelsporet var plagsom, misforstått hardrock, med vulgære gitarer og liksom-tøft sound. Like ille var bar room-rocken i Ta Ta Wayo Wayo. Den burde ha forblitt i skuffen med uutgitte sanger. Resten var jevnt grått.

Door To Door hadde én hit seg. You Are The Girl ble deres 13 og siste topp 40 singel, med 17. plass i USA. Albumet måtte nøye seg med 26. plass. Det var første gang The Cars ikke nådde topp 20 med et album.

Rating: 5,5/10