Broken Social Scene – Hug Of Thunder (Arts & Craft cd, 2017)

1)Sol Luna; 2) Halfway Home; 3) Protest Song; 4) Skyline; 5) Stay Happy; 6) Vanity Pail Kids; 7) Hug of Thunder; 8) Towers and Masons, 9) Victim Lover; 10) Please Take Me with You; 11) Gonna Get Better; 12) Mouth Guards of the Apocalypse      

I september 2011 ble det klart at Broken Social Scene tok en pause fra innspilling av ny musikk. Brendan Canning ga deretter ut soloalbum i 2013 og 2016,mens Kevin Drew nøyde seg med ett i 2014. Emily Haines var aktiv med Metric. Leslie Feist ga ut album i 2011 og 2017, og ble stor stjerne på egenhånd. Broken Social Scene sørget for at navnet ikke ble glemt gjennom sporadiske konserter og festivalopptredener.

Først på sommeren 2017 slapp gruppen sitt femte studioalbum, Drew og Canning hadde som vanlig med seg et stort antall musikervenner. Denne gangen talte truppen 15 stykker totalt. I produsentstolen satt Joe Chiccarelli, som overtok stafettpinnen fra John McIntyre. Chiccarelli var blitt et stort navn og hadde jobbet med blant andre The White Stripes, My Morning Jacket, The Strokes, Morrissey og Spoon. Han revolusjonerte på ingen måte lyden av Broken Social Scene, som fortsatt var lett gjenkjennelige, om enn noe mer disiplinerte enn tidligere.

Posisjonen som kritikeryndlinger hadde stått seg og Hug Of Thunder fikk gjennomgående gode kritikker. Det var naturligvis hyggelig for de involverte, men var nok også et bevis på at det ikke var all verden av gode musikalske kjøttbein å bite i innen indie rock i 2017. Hug Of Thunder var slett ikke verst, men fantastisk var albumet vitterlig heller ikke. I bakspeilet var det bare å konstatere at You Forgot It In People forble gruppens høydepunkt og at de aldri klarte å løfte seg til samme nivå igjen.

Hug Of Thunder fortsatte i mer eller mindre samme modus som Forgiveness Rock Record, med mindre omfangsrike arrangementer enn tidligere, selv om låtene fortsatt var preget av at mange instrumenter sloss om plassen. De unngikk likevel å bli kaotiske og uttværende denne gangen. Som på de foregående forsøkene var låtmaterialet ujevnt. Det var rett og slett ikke alle ideene og anslagene som ble realisert i fullgode sanger. Og var det noe Broken Social scene var avhengige av så var det godt materiale. Hug Of Thunder var et stykke moderne, barokk popmusikk, og popmusikk uten hektende stikk og fengende refreng var lite å bygge album på. Så var det også flere virkelig sterke låter på platen, men i sum ble også Hug Of Thunder en smule frustrerende; de kunne da enda bedre?

Omtrent halvparten av låtene holdt skikkelig mål og de fleste av disse hadde til felles at de ble sunget av en av de kvinnelige vokalistene. Med Leslie Feist, Emily Haines og Lis Lobsinger hadde kollektivet flere ess i ermet. Feist skinte på tittelsporet, som ble platens høydepunkt. Her traff de en nerve, i en nydelig poplåt, som hadde smak av åttitallet. Protest Song hadde mye av den samme elegansen og oppløftende stemningen. I balladen Please Take Me With You gjorde Drew godt fra seg. Han var, i likhet med de andre vokalistene her, best i de roligere sangene, da han fikk komme gjennom til lytteren uten å kjempe seg gjennom lag på lag av lyd på veien.

Rating: 7/10