Beyond Dawn – Frysh (Peaceville cd, 2003)

1) Far From Showbiz; 2) Increasing the Gravity; 3) Among the Sedatives; 4) Righteous Underground; 5) The Right People; 6) Right Money; 7) Maybe Deeper; 8) TRNQL; 9) Severed Survival; 10) Bloody Comeback; 11) At Ritas; 12) Strange Relief; 13) Decreasing the Gravity (Trulz & Robin Mix); 14) The Beyond Brain

Beyond Dawn hadde et album til i seg før de gikk i dvale. Dvalen syntes å være evig; når dette skrives i 2022 har det ikke kommet ny musikk fra gruppen siden 2003. Det har riktignok blitt utgitt samleplater og remiksalbum, men den siste nye musikken fra Kolbotngjengen kom i juni 2003. Frysh var til gjengjeld en skikkelig dose på hele 68 minutter.

Medlemmene jobbet parallelt med andre prosjekter. Trommeslager Sjursjø hadde hele tiden vært aktiv på flere fronter. På nittitallet var han med i Ved Buens Ende og Infernö, hvorsamarbeidet han med Carl-Michael Eide. I 2000 stiftet Eide og Sjursjø Virus sammen med Petter Berntsen. Virus albumdebuterte i 2003, kun noen måneder etter at Frysh ble utgitt. Virus stod for en kantete avant rock med innslag av metal.

Også Tore «Jazztobakk» Gjedrem og Petter «HI-FI» Haavik utvidet horisonten, dog i en annen retning enn Sjursjø. De gikk for ren elektronika, under navnet Ost & Kjex, og slapp albumet med den fiffige tittelen Some, But Not All Cheese, Comes From The Moon i 2004.

De forskjellige utfluktene til andre musikalske terreng må ha påvirket uttrykket. Det var lenge siden det hadde smakt metal av Beyond Dawn, men Frysh var likevel en overraskelse. De tok alternativrocken fra Electric Sulking Machine, strippet den for de typiske melodilinjene og arrangementene i alternativ rock, og la seg på et gjennomgående elektronisk lydbilde. Denne gangen var trombonen fraværende. Låtene var ikke uten akustiske innslag og tradisjonell rockebesetning, men elektroniske instrumenter, som trommemaskiner, synthesizere og sekvensere, dominerte. Det var et smart trekk å ta med seg Geir Sundstøl på fem spor. Hans lap steel ga musikken et svevende, mykt menneskelig drag, som brøt opp i elektronikken. Det samme gjorde Ingjerds stemme, som nok var til å kjenne igjen, men som hadde lagt av seg all tung Gira-pust. Han var fortsatt sorgtung, men tonen var mindre katastrofalt mørk.

Radiohead viste med Kid A (2000) og Amnesiac (2001) nye veier for rocken. Beyond Dawn må ha lyttet nøye til det gruppen fra Oxford bedrev. I tillegg var det hørbare spor av Primal Scream cirka Exterminator (2000) og muligens også The Notwist og Air. Inspirasjonskilder til tross, Frysh var en ganske original utgivelse, med en tilnærmet perfekt balanse mellom pop, rock og elektronisk musikk. Gruppen hadde kommet opp en samling låter som var mer melodiøse enn noe de hadde levert tidligere. De hektende melodiene ruslet frem på (stort sett) dansbare beats, uten at det ble traurig klubbmusikk ut av det, med et unntak. Frysh var tross alt forankret i rock, selv om gitarene lå langt nede i lydbildet og var bearbeidet til det tidvis ugjenkjennelige. De viste faktisk frem sine metalrøtter også, for første gang på en god stund, om ikke direkte så i referanse; platen inneholdt en totalt ugjenkjennelig versjon av tittelsporet fra Autopsys Severed Survival (1989). I Beyond Dawns hender ble låten forvandlet til en kostelig, sommerslapp variant av Depeche Mode. Den eneste blunderen i løpet av det lange albumet var Decreasing The Gravity, hvor elektronikaduoen Trulz & Robin gjorde kål på alle nyanser, til fordel for banale elektroniske rytmer. Den stakk ut som en sår tommel på et subtilt album.

Frysh var hypnotisk og tiltrekkende, og et behagelig og givende sted å flytte inn i. Platen inneholdt mange lag, som det tok tid å avdekke, men som det så var vanskelig å bli forsynt av. Den hadde fortjent langt mer oppmerksomhet enn den ble til del, og står igjen som en hemmelig perle i norsk musikk.

Rating: 8/10