Anekdoten – A Time of Day (Virta cd, 2007)

1) The Great Unknown; 2) 30 Pieces; 3) King Oblivion; 4) A Sky About to Rain; 5) Every Step I Take; 6) Stardust and Sand; 7) In for a Ride; 8) Prince of the Ocean

Etter en fire år var det klart for nytt fra Anekdoten. Dèt var en frekvens man hadde vendt seg til, som fansen også hadde blitt vant til at det var et stykke mellom overraskelsene da svenskene kom med ny musikk. Gruppen hadde naturligvis utviklet og endret seg siden debuten, men det var likevel mye av det samme som ble tilbudt lytteren; passe lange låter i passe rolig tempo, med inspirasjon fra syttitallets progressive rock og nå med en (fra sist gang) nyvunnen inspirasjon fra alternativ poprock. Slik sett var det mulig å tenke at det ved album nummer fem var på tide å si at nok var nok. Men også denne gangen maktet de å holde interessen oppe; selv om det for alle gode formål fortsatt var velkjente toner de disket opp med klarte de å fornye seg i så pass grad at det fortsatt var fint å gå over dørstokken til huset de bodde i.

Denne gangen produserte de selv, men fikk fortsatt hjelp av Simon Nordberg og Janne Hansson til miksingen. Noe store lydmessige overraskelser var det uansett ikke; det meste gikk i kjente spor, med en kombinasjon av gitarer, tangenter og mellotron over en fleksibel rytmeseksjon. Etter å ha vært fraværende sist var Dahlbergs cello på plass igjen, og hun hadde fortsatt hadde mye å by Anekdotens lydbilde. Kvartetten fikk også hjelp av Gunnar Bergsten på fløyte, noe som løftet flere spor, blant annet det flotte åpningssporet The Great Unknown, og folk- og popinspirerte 30 Pieces.

De trakk videre på pop-elementene fra sist, blant annet i den vakre A Sky About To Rain. Det var også plass til smule, inviterende perler som Stardust And Sand og Prince Of The Ocean, som begge kombinerte strykere, keyboards og akustiske gitarer, og som videreutviklet arrangementene fra The War Is Over og The Games We Play fra forrige slipp.

Jan Erik Liljeström stod for mer av sangen denne gangen. Han hadde en stemme som minnet om både kollega Barker og de småstrevende, «forsiktige» vokalistene i britiske Caravan. De to svenskene sang stadig bedre og nådde et foreløpig vokalt høydepunkt på A Time Of Day.

Det var ikke bare sangen som sendte tankene til Sørøst England. I det hele tatt var det mye av en Canterbury-følelse over A Time of Day, særlig den «pastorale» enden av den scenen, representert ved Caravans milde, flyende miks av psykedelia, progressiv rock og britisk folk. Anekdoten hadde den samme evnen som britene til å komme opp med tilsynelatende smålåtne sanger som vokste seg sterke over tid. De beste eksemplene var nevnte The Great Unknown, A Sky About To Rain og ikke minst det dvelende avslutningssporet Prince Of The Ocean, som var en sterk avrunding av Anekdotens beste album siden Nucleus.

Rating: 7,5/10