Cathedral – The Garden Of Unearthly Delights (Nuclear Blast cd, 2005)

1) Dearth AD 2005; 2) Tree of Life & Death; 3) North Berwick Witch Trials; 4) Upon Azrael’s Wings; 5) Corpsecycle; 6) Fields of Zagara; 7) Oro the Manslayer; 8) Beneath a Funeral Sun; 9) The Garden

Det ble bare ett album på Spitfire Records for Cathedral. På resten av utgivelsene sine holdt bandet seg til Nuclear Blast. Det tyske selskapet hadde en vanvittig lang rekke artister innen metalfeltet, og bare det å være på labelen ga automatisk mye oppmerksomhet.

I den fire år lange pausen mellom The VIIth Coming og The Garden of Unearthly Delights benyttet Earache Records anledningen til å gi ut The Serpent’s Gold, som var et dobbelt samlealbum, der det både var plass til Cathedrals mest kjente saker og en disk med tittelen The Serpent’s Chest, som samlet demoer og vanskelig tilgjengelig ting.

Til sitt første album på Nuclear Blast ble de koblet med produsent Warren Riker. Han var mest kjent for å jobbe med Fugees, både trioen og Lauryn Hill og Wyclef Jean solo, men mest interessant for metalhoder var det nok at han hadde skrudd den feite lyden til sørstatsgrooverne i Down, og det var et mindre polert og langt grovere lydbilde på The Garden Of Unearthly Delights enn hva hadde vært tilfelle på The VIIth Coming. Bandet hadde alltid hatt evnen til å vri og vrenge nok på formelen sin til at de gjennom sine første 15 år holdt seg relevante og verdt å bruke tid på. Fundamentet var alltid Gary Jennings’ gitarspill og riff, Dorrians tekstunivers og grove røst, samt en solid rytmeseksjon, mens de varierte mellom doom, stoner og klassisk metal.

Også på The Garden Of Unearthly Delights hadde de en ny vri å by på, nemlig den store suiten; platen ble avsluttet med det 27 minutter lange monsteret The Garden, som i løpet av sine ni deler spilte ut alt fra tung metal til britisk folk og inspirasjon fra syttitallets progressive rock. Dorrian delte på vokaljobben med sangerinnen Lorraine «Lo» Polidoro. Hun sang med glassklar stemme og minnet om britiske folkrock-sangerinner fra syttitallet, som Celia Humphris (Trees) og Alison Williams (Mellow Candle). Dorrian var veldig interessert i britisk folk- og prog fra seksti- og syttitallet, noe han blant annet viste gjennom reutgivelsene på Rise Above Relics, underbruket til hans plateselskap Rise Above Records. Polidoro sang over myke, akustiske strenger, som vekslet med blytunge, aggressive partier og flytende progressive utskeielser med mellotron. De ni delene utgjorde et fascinerende hele og er blant høydepunktene i Cathedrals katalog.

Før man kom så langt som til The Garden, lå det syv låter som også fortjente oppmerksomhet. Etter den minuttlange introen Dearth AD 2005 fulgte to superaggressive doomrockere i Tree Of Life & Death og North Berwick Witch Trials, hvor bandet fremstod sintere enn på mange år, kanskje noensinne. I sistnevnte var det inkludert tekstbrokker fra en film, hvor en gammel dommer dømte en stakkar til døden ved hengning. Dorrians univers var med andre ord intakt.

Upon Azrael’s Wings fortsatte i samme stil, bare enda et knepp hissigere, før Corpsecycle lot slengbuksene flagre i vinden i et stykke klassisk hard rock. Den akustiske, instrumentale Fields Of Zagara senket temperaturen med sine vakre vendinger, før det igjen ble full fyr med Oro The Manslayer, med riff Tony Iommi verdig og hissig tempo. Så fulgte ren doom i lumre, morbide Beneath A Funeral Sun, med barnestemmer, som bygde opp under den beske stemningen.

The Garden Of Unearthly Delights var nok et glimrende album fra Cathedral, med både det mest utforskende og mest aggressive stoffet de noen gang hadde spilt inn.

Rating: 8/10