Blut Aus Nord – The Mystical Beast of Rebellion (Oaken Shield cd, 2001)

1) The Fall: Chapter I; 2) The Fall: Chapter II; 3) The Fall: Chapter III; 4) The Fall: Chapter IV; 6) The Fall: Chapter V; 7) The Fall: Chapter VI      

«This is the decadent work of another non-musical art»

Blant dem som hadde fått med seg de to første Blut Aus Nord-platene fra 1995 og 1996, var forventningene til The Mystical Beast of Rebellion store. Håpet om en modning og videreutvikling av de to framifrå første platene var naturlig. Sett i ettertid var det slett ikke ubegrunnet å tro at Vindsval skulle stå bak et av de mest spennende prosjektene innen ekstrem metal i det nye årtusenet. Slik sett var det kanskje fornuftig å gå litt forsiktig ut, for var det én ting The Mystical Beast of Rebellion ikke var, så var det en videreutvikling. Snarere tvert imot. Om man skulle ha gjettet hvilken av de tre platene bandet hadde rukket å gi ut innen 2001, som kom først, ville de fleste sannsynligvis ha satset på at beistet var debuten. På sitt tredje forsøk skar nemlig Vindsval musikken inn til beinet.

Sammen med trofaste W.D. Feld, fortsatt på trommer og keyboards, og Nahaim, som var leid inn på bass for anledningen, leverte Vindsval (gitar og vokal) 41 minutter med slamrende, nekro, infantil black metal. Ved første møte fremstod musikken som ugjennomtrengelig og ugjestmild, som om den hadde til hensikt å skyve lytteren fra seg. Om det var en taktikk for å nullstille et eventuelt forventningspress, var den tilsynelatende vellykket. De seks sporene, titulert The Fall: Chapter I–VI, ble bundet sammen av korte stykker dark ambient, der bekmørke keyboardtoner smeltet sammen med dype, mumlende stemmer. Selve låtene var basert på den forstyrrende og deprimerende lyden av enkle riff som gjentok seg i det uendelige, over manisk ensporede, hissige trommer og buldrende bass. Vokalen var lite annet enn stygge skrik og tok liten plass i helheten, som var dominert av lange strekk med manisk gjentakelse; repetisjon som en hyllest til selve kjernen i black metal. Om tittelen The Fall viste til syndefallet, var den passende. Dette kunne virkelig ha vært musikk til fortellingen om da synden og døden kom inn i verden.

De fire første sporene raste av gårde i halsbrekkende tempo og bød på lite variasjon eller utvikling, og nesten ingenting å gripe fatt i. Den eneste løsningen var å gi slipp, flyte med og la tiden herje med ørene. Først på det femte sporet fikk musikken anledning til å puste i et lavere tempo. Da endret også gitarspillet karakter, og det ble plass til kantete, industrielle og vrange riff av den typen bandet skulle arbeide videre med på de kommende platene.

The Mystical Beast Of Rebellion var det klart minst tilgjengelige albumet bandet hadde laget, og et brudd med alle forestillinger om utvikling og progresjon. Platen har aldri fått noen sentral posisjon blant tilhengere og var en skuffelse da den kom. Albumet var ganske enkelt det det var ved første ørekast: øde og uten hemmeligheter eller detaljer som lot seg avdekke over tid, og med små muligheter for at musikken kunne vokse på lytteren. Det var lettere bare å venne seg til det som utspant seg, og skli med. «Joy In Repetition», på et vis. Platen hadde sin funksjon, om ikke annet som en demonstrasjon av hvor fanatisk nedskåret denne typen musikk kunne bli og samtidig fungere som kunstnerisk uttrykk. Spør meg bare ikke hvordan Blut Aus Nord klarte å holde på interessen min gjennom hele platen, gjerne flere ganger på rappen. Men det gjorde de.

De som lar seg friste til å kjøpe albumet, gjør klokt i å satse på den utvidede utgaven fra 2011. Der klasket Vindsval til med det tredelte The Fall: Chapter VII, som strakte seg over nærmere 40 minutter og utforsket et langsommere tempo og andre stemninger enn originalen. Vel verdt å få med seg.

Rating: 7/10