Cave In – Beyond Hypothermia (Hydra Head cd, 1998)

1) Crossbearer; 2) Chameleon; 3) Capsize; 4) Stoic; 5) Programmed Behind; 6) Flypaper; 7) Mitigate; 8) Pivotal; 9) Ritual Family; 10) Crambone

Cave In ble startet i Methuen, Massachusetts, i 1995. Navnet tok Stephen Brodsky (gitar, vokal) og Jay Frechette (vokal) fra en sang av Codeines sang, hentet fra slowcore-pionerenes klassiske album Frigid Stars. Musikalsk hadde Cave In ikke spesielt mye til felles med Codeine, utover å være brødre i ånden, gitarbaserte og en del av den store og fragmenterte amerikanske undergrunnsscenen.

Brodsky og Frechette fikk med seg Adam McGrath (rytmegitar, keyboard, vokal), John-Robert Conners (trommer, keyboard) og Justin Matthes (bass). Brodsky, McGrath og Conners forble i Cave In, mens Frechette, Matthes og flere andre kom og gikk med hyppige mellomrom i bandets første år. I 1998 fikk trioen med seg Caleb Scofield (bass, vokal), og med ham kom en stabil besetning på plass, helt frem til Scofield tragisk omkom i en bilulykke.

Cave In har en lang og kronglete diskografi med fem studioalbum, tre livealbum, tre samlealbum, en rekke EP-er og tre splitsingler. De utviklet uttrykket sitt gjennom karrieren og var innom alt fra hardcore til progressiv hardrock og powerpop, for å nevne noe. Cave In var en utålmodig og nysgjerrig gjeng som behersket flere stilarter. De debuterte tidlig i 1996 med en splitsingel sammen med Gambit. Denne ble fulgt opp med ytterligere to splitsingler samme år, med henholdsvis Early Grace og Piebald. I 1997 fikk bandet kontrakt med Hydra Head Records og ga så ut sin første, selvtitulerte EP. I 1998 kom albumet Beyond Hypothermia, som samlet opp tidligere utgitte sanger samt noen uutgitte sanger. Mye av materialet ble remikset i anledning utgivelsen, og enkelte spor ble også spilt inn på nytt.

Beyond Hypothermia ga lytterne anledning til å høre sangerne Jay Frechette og Dave Scrod med Cave In. Det var ikke lett å skille de to, da begge la seg i typisk metalcore-stil, noe som også gjaldt musikken for øvrig. De ti låtene plasserte seg tydelig innen sjangeren, en sjanger Cave In fortjener å bli nevnt som en av fedrene til. Sammen med blant andre Converge (som de var gode venner med), Botch, Dillinger Escape Plan og Cold Life, blandet de ekstrem-metal og hardcore til et potent og fengende uttrykk.

Cave In skulle etter hvert fjerne seg fra metalcore og konsentrere seg om andre stiler (selv om de vendte tilbake til sitt tunge jeg mange år senere). Men på Beyond Hypothermia og deres første «ordentlige» langspiller, Until Your Heart Stops, utforsket de en rå, aggressiv metalcore – med skrikende vokal, intense tempoer og riff på riff. Låtene på Beyond Hypothermia var likevel langt unna et usofistikert brøl. Cave In strakk sangene ut, la inn temposkift og hadde et arsenal av heftige riff de øste utover låtene. I tillegg hadde de en uomtvistelig sans for melodi; det fantes ofte lysere øyeblikk i uttrykket, som brøt opp den intense atmosfæren og ga musikken luft.

Tidvis nærmet de seg progressiv metal, uten å ta steget helt ut. Det var også antydninger til emo å finne, som i perlen Crossbearer. I Crambone utforsket de støyens muligheter, før det etter en lang pause kom en medley av Metallica-låter. Støy, punk, metal og progressive anslag: der hadde du Cave In.