Frank Zappa – London Symphony Orchestra, Volume 1 (Barking Pumpkin LP, 1983)

1) Sad Jane; 2) Pedro’s Dowry; 3) Envelopes; 4) Mo ‘n Herb’s Vacation

Frank Zappa – London Symphony Orchestra, Volume 2 (Barking Pumpkin LP, 1987)

1) Bogus Pomp; 2) Bob in Dacron; 3) Strictly Genteel

Zappa brukte inntektene fra hitsingelen Valley Girl til å realisere deler av orkestermusikken han hadde komponert. Zappas interesse og kjærlighet for det tjuende århundrets klassiske musikk var genuin, og dukket ofte opp også på hans rock- og jazzfusion-utgivelser. Orkestermusikken hans hadde tidligere vært å finne på Lumpy Gravy, Uncle Meat, 200 Motels og Orchestral Favourites, i tillegg til I enkelte konsertsammenhenger, blant annet konserten The Mothers of Invention holdt i Royal Festival Hall i 1968, med hjelp fra deler av BBC Symphony Orchestra. Zappa engasjerte den unge dirigenten Kent Nagano og London Symphony Orchestra. I tillegg bidro Chad Wackerman (trommer) og Ed Mann (perkusjon) fra Zappas band. Innspillingene foregikk i Twickenham Film Studios i London og ble gjennomført i løpet av tre dager i januar 1983. Nagano har senere beskrevet oppdraget som sitt store gjennombrudd. Om Nagano var fornøyd med å få anledningen til å bryne seg på Zappas orkestermusikk, som han beskrev som usedvanlig kompleks, var Zappa selv veldig misfornøyd med musikerne i orkesteret. Han påstod at innspillingene var fulle av feil, og brukte masse tid i etterkant på å bearbeide opptakene for å skjule feil og mangler. Nagano tok forsiktig til motmæle og ga uttrykk for at det slett ikke var så ille, musikkens kompleksitet tatt i betraktning. Uansett medførte Zappas misnøye at deler av opptakene ikke ble utgitt før i 1987, etter at han opprinnelig hadde bestemt seg for å la dem forbli uutgitt.

Selv om undertegnede har en viss kjennskap til Zappas forbilder, som Varèse og Stravinskij, kan jeg på ingen måte påstå å være grundig bevandret i den moderne klassiske musikken fra forrige århundre. Det er likevel ikke til hinder for å få utbytte av Zappas orkestermusikk, som er en viktig bestanddel i hans musikalske univers.

Mange av komposisjonene på de to platene hadde vært utgitt tidligere i andre versjoner. Volume I inneholdt tre komposisjoner på side én og det nesten halvtimes lange stykket Mo ‘n Herb’s Vacation på side to. Det todelte stykket Sad Jane åpnet, med lange, atonale toner fra strykerne som skapte en småskummel drømmeverden det var godt å synke ned i. I del to bidro Wackerman og Mann og dro musikken nærmere Zappas «vanlige verden», og det fungerte oppsiktsvekkende fint. Pedro’s Dowry var opprinnelig å finne på Orchestral Favourites. Det vanskelig tilgjengelige stykket var en smule strammet opp denne gangen, og nøt godt av det, selv om helheten fortsatt var noe overveldende. Envelopes var opprinnelig å finne på Ship Arriving Too Late to Save a Drowning Witch i rockorkestrering. Her var den omarrangert til et lystig og samtidig undrende stykke, filmatisk og tungt bombastisk. Mo ‘n Herb’s Vacation var den største beholdningen på Volume I, med sine tre satser og tydelig inspirasjon fra Edgar Varèse. David Ocker spilte hovedrollen med klarinetten sin, innledningsvis i et herlig samspill med Wackerman og Mann, før hele orkesteret veltet inn. Deretter varierte stykket mellom det tungt massive og det undrende lette, hele veien med en tung, atonal teint som krevde en konsentrert lytter.

Bogus Pomp var opprinnelig å finne i uferdig form på 200 Motels, og deretter på Orchestral Favourites. På Volume II var stykket utvidet fra 13 til 24 minutter, men opplevdes ikke et minutt for langt. Det var kanskje stykket som aller best viste hva Zappa var i stand til innen orkestermusikk. Musikken var full av tempo- og stemningsskift, men var aldri annet enn interessant lytting. Ifølge Zappa var det bygget inn et lite psykodrama i musikken, om livet i et symfoniorkester, der fiolinisten er misunnelig på bratsjen, som får alle de kule soloene. Både Bob in Dacron og Sad Jane var opprinnelig komponert for ballett. Den kjipe skurken Bob var ute på damejakt i en bar for single. Musikken lente seg tungt på Berio, Varèse og de andre forbildene. Hvorfor Zappa valgte å utgi opptaket av Strictly Genteel, som allerede hadde vært med på både 200 Motels og Orchestral Favourites, vites ikke. Her gikk det nemlig slett ikke bra, med en trompetseksjon på ville veier. Zappa kommenterte dette i omslagsteksten, der han påstod at musikerne var beruset etter en tur på puben.

Rating: Volume 1: 7/10

            Volume 2: 7/10