Cluster – Sowiesoso (Sky LP, 1976)

1) Sowiesoso; 2) Halwa; 3) Dem Wanderer; 4) Umleitung; 5) Zum Wohl; 6) Es War Einmal; 7) In Ewigkeit

Cluster – Großes Wasser (Sky LP, 1979)

1) Avanti; 2) Prothese; 3) Isodea; 4) Breitengrad 20; 5) Manchmal; 6) Großes Wasser

Etter to album i 1974 og 1975 som Harmonia sammen med Michael Rother, samt et innledende samarbeid med Brian Eno, gikk Moebius og Roedelius i gang med sitt fjerde album som Cluster. Sowiesoso ble duoens første utgivelse på Sky, der de ble værende frem til 1986. Sky Records ble etablert av Günter Körber i Hamburg i 1975, etter at han hadde forlatt Brain Records. Han tok Cluster med seg over til sitt nye selskap, hvor de fikk selskap av andre «kosmische»-artister, blant annet deres gamle kollega Conrad Schnitzler, Asmus Tietchens, Harald Grosskopf og Adelbert von Deyen.

Om Michael Rother hadde hatt stor innflytelse på Zuckerzeit, var Sowiesoso i stor grad preget av Brian Eno, noe duoen gjerne innrømmet. Etter Sowiesoso etablerte Cluster et fruktbart samarbeid med engelskmannen, noe som resulterte i både kunstnerisk og kommersiell suksess på platene Cluster & Eno (1977) og After the Heat (1978). Men før de kom så langt, var det Sowiesoso som gjaldt.

Omslaget viste to menn med hatt, stående i skumringen ved en elv eller innsjø. På baksiden var scenen flyttet til midt på dagen, der de to sto under noen trær sammen med en hund ved et inngjerdet jorde. Bildene fremstilte idyllisk ro og tilfredshet – en stemning som gjenspeilte seg i de syv låtene på albumet. Musikken var melodiøs og klart definert, men fortsatt uimotståelig tiltrekkende, ofte drevet av primitive, elektroniske rytmer under duse lag av melodier som slynget seg ut mot lytteren og virvlet rundt rytmene. Det ble en unik blanding av det naturlige og det elektronisk konstruerte. Julian Cope beskrev treffende albumet som en elektronisk hyllest til et pastoralt liv. Her fantes både minimalistisk ambient og mer rendyrkede studier i elektronikk, som repetitiv, meditativ pop, noe som var særlig tydelig i det åtte minutter lange tittelsporet. Resultatet var uendelig vakkert, umiddelbart og samtidig gjennomarbeidet. At hele albumet ble spilt inn på bare to dager, som vanlig med hjelp fra Conny Plank, var nesten ufattelig; selv om musikken lød spontan, fremstod den nøye planlagt. Høydepunktet kom til slutt med den syv minutter lange In Ewigkeit, som minnet om Enos ambient-arbeider, men med et landlig, jordnært preg som skilte seg fra Enos flyplasser og ga musikken en særegen tysk karakter.

Etter samarbeidet med Eno, vendte duoen tilbake under eget navn med Großes Wasser i 1979. Denne gangen var produsent Conny Plank byttet ut med Peter Baumann. I likhet med Plank hadde Baumann en tung merittliste. Som medlem av Tangerine Dream fra 1972 til 1977 hadde han bidratt på flere av bandets mest ikoniske album, innspillinger som fikk enorm innflytelse på flere generasjoner elektroniske musikere. Baumann hadde også solodebutert i 1976 og ga ut sitt andre album i 1979. Om han hadde noen avgjørende innvirkning på Cluster, er usikkert; på de fem sporene som utgjorde side én av Großes Wasser møtte man en gjenkjennelig duo.

Albumet åpnet med Avanti, en typisk Cluster-komposisjon med synth slynger og piano over en behersket rytmikk som lente seg mot Kraftwerk. Den var både melodiøs og utfordrende og ga mersmak. Deretter fulgte den to minutter lange Prothese, en nesten-disco med utydelig roping på tysk i bakgrunnen. Den var mest en bagatell. Isodea og Breitengrad 20 var mer tilfredsstillende, som små vandringer over temaer i samme ånd som duoens arbeid med Eno noen år tidligere. Side én ble avsluttet med Manchmal, en kort og barnlig melodi som ble i søteste laget for sitt eget beste. Etter denne halvdelen satt man igjen med inntrykket av Cluster på lett tomgang. De var fortsatt gode, men uten å tilføre mye nytt.

Den store beholdningen på Großes Wasser lå i tittelsporet, en 18 minutter lang suite som fylte hele side to. Det begynte og sluttet melodiøst og undrende, mens det lange midtpartiet balanserte på en atonal knivsegg med skurrende elektronikk og «rom»-stemninger à la Tangerine Dreams Zeit, før musikken skled over i perkusjonstung, tribal rytmikk, før alt gikk inn for myk landing. Det var mesterlig gjort. Ikke siden II hadde Cluster vært så langt ute i eksperimentelt landskap, og her viste de imponerende evne til å være både utforskende og tilgjengelige på én gang.

Rating Sowiesoso: 9/10

Rating Großes Wasser: 7,5/10