Dan Auerbach – Waiting On A Song (Easy Eye Sound cd, 2017)

1) Waiting on a Song; 2) Malibu Man; 3) Livin’ in Sin; 4) Shine on Me; 5) King of a One Horse Town; 6) Never in My Wildest Dreams; 7) Cherrybomb; 8) Stand by My Girl; 9) Undertow; 10) Show Me

Dan Auerbach hadde funnet seg godt til rette i sin adopterte hjemby Nashville, der han opererte ut fra sitt eget studio, Easy Eye Sound. Han hadde etablert seg som en produsent å regne med innen et vidt definert roots- og retrofelt, og bidro til å gi karrieren et solid løft for artister som Yola og Robert Finley. Han startet også sitt eget plateselskap, der hans andre soloalbum var den første utgivelsen.

Waiting On A Song var en ren feiring av popmusikk slik den lød på seksti- og tidlig syttitall. De 10 sangene på den korte platen, med en spilletid på beskjedne 32 minutter, fungerte som en kjærlighetserklæring til amerikansk radio slik den hørtes ut mellom omtrent 1960 og 1972. Musikken var nostalgisk, lettbeint og usedvanlig melodisterk. Her var det lite eller ingenting som minnet om The Black Keys’ bluesbaserte rock. Den var erstattet av countrypop, Motown-soul og proto-powerpop i Buddy Holly-tradisjonen. Om tittelsporet var ment som en kommentar til skrivesperre, var det uansett ingen tvil om at Auerbach, med hjelp fra gode venner, kom seg helskinnet gjennom krisen. Hans etter hvert velutviklede teft for fengende popmelodier og umiddelbare temaer nådde her sitt høyeste nivå siden El Camino.

Auerbach hentet inspirasjon fra en periode i musikkhistorien som utspilte seg lenge før han selv var født i 1979. At han kom sent til festen betydde imidlertid ikke at han manglet forståelse for hvordan pop fra den gang kunne gjenskapes. Det var heller ikke overraskende. Gjennom hele karrieren med The Black Keys hadde han vist inngående kjennskap til amerikansk musikkhistorie, selv om fokuset der i hovedsak hadde ligget på bluestradisjonen.

Han hadde også med seg et imponerende lag av medspillere. Nashville-veteranene Pat McLaughlin og David Ferguson var med som låtskrivere, og blant musikerne var nivået like høyt. Bobby Wood, Russ Pahl, Jerry Douglas og Jeffrey Clemens hadde alle en nærmest endeløs rekke innspillinger bak seg. I tillegg dukket Duane Eddy opp med gitaren sin på fire låter, Mark Knopfler bidro på én, og John Prine var med på å skrive tittelsporet. Frykten for at resultatet skulle bli gammelmodig, bakpå eller tannløst var der, men slike tanker forsvant raskt idet denne lille lykkepillen av et album strømmet ut av høyttalerne. Det låt sommerlig og friskt, samtidig som det var gjennomarbeidet og sofistikert, uten å bli stivt eller polert. Det hørtes rett og slett ut som om de hadde hatt det veldig gøy i studio.

Waiting On A Song var verken «viktig» eller livsendrende musikk, men like fullt en sjelden perle i 2017, med sine fullendte melodier, varme nostalgi og smittende spilleglede. Låter som Never In My Wildest Dreams, med sitt ruslende tempo og elegante blåserarrangement, Malibu Man med sin lett funky shuffle, tittelsporet, som kunne ha blitt en stor hit for Glen Campbell i 1968, og den mer samtidige Cherrybomb, der Auerbach tydelig lekte Beck, fortjente all mulig oppmerksomhet.

Rating: 8/10