Jorma Kaukonen & Vital Parts – Barbeque King (RCA LP, 1980)

1) Runnin’ with the Fast Crowd; 2) Man for All Seasons; 3) Starting Over Again; 4) Milkcow Blues Boogie; 5) Road and Roads &; 6) Love Is Strange; 7) To Hate Is to Stay Young; 8) Rockabilly Shuffle; 9) Snout Psalm; 10) Barbeque King

Det skulle ikke mer enn et kjapt blikk på omslaget til Barbeque King til for å forstå at Jorma Kaukonen ville omfavne «den nye musikken». Ved inngangen til åttitallet var det vanskelige tider for både hippierock, powertrioer, folk og blues. Kaukonen kikket inn i kameraet med et skjelmsk blikk, ikledd en tidsriktig dressjakke og en hatt Joe Jackson verdig.

Han hadde også kledd opp musikken i nye gevanter. Nå var det poprock med new wave-smak som gjaldt, uten at det gjorde særlig inntrykk på publikum. Det eneste han oppnådde, var å fremmedgjøre deler av sitt gamle publikum, som så med gru på moderniseringen og nærmest betraktet den som et svik mot tidligere idealer. Dem om det. Det var naturligvis lov å utvikle seg og ta inn nye impulser. Verre var det at han heller ikke nådde frem til noe nytt publikum. Resultatet ble en kommersiell fiasko som førte til at han mistet kontrakten med RCA. Han opererte i skyggene gjennom resten av åttitallet og var ikke tilbake på et stort plateselskap før han deltok på Jefferson Airplanes comebackalbum i 1989.

Det var nok flere grunner til at Barbeque King ikke slo gjennom lydmuren i 1980. Trioen låt for så vidt bra. I tillegg til Kaukonen på gitar og sang besto den av Denny DeGorio på bass og John Stench på trommer. De to medmusikantene gikk under navnet Vital Parts og ble kreditert på omslaget. David Kahne ga de ti låtene et oppdatert og radiovennlig lydbilde, med god plass til Kaukonens gitarspill og stemme, som var i god behold.

Kaukonen holdt litt fast i gamle dager gjennom en versjon av bluesmannen Kokomo Arnolds standard Milkcow Blues Boogie og Mickey & Sylvia-klassikeren Love Is Strange. Han spilte også inn en ny versjon av sin egen Roads and Roads &, som opprinnelig var å finne på soloalbumet Jorma fra året før. På originalversjonen var det bare Kaukonen, stemmen hans og gitarene. Låten kledde å bli fremført med en rytmeseksjon i ryggen og ble et av albumets høydepunkter. 

Resten av sangene var stort sett skrevet av Kaukonen, med litt hjelp fra de to andre. De var jevnt over grei tidtrøyte og ble fremført med økonomi og en viss gnist, men det var lite som virkelig skilte seg ut. Best var To Hate Is To Stay Young, med dub- og reggaeklang, og den kule Snout Psalm, som ikke hadde gjort seg bort på et Tom Petty-album. Disse to fortjente noen runder på tallerkenen.

I det knallsterke musikkåret 1980, med plater som Remain in Light, Closer, Peter Gabriel 3, Permanent Waves, Ace Of Spades, Scary Monsters, Crazy Rhythms, Seventeen Seconds, Dirty Mind og mange andre, var det begrenset hvor mye tid og oppmerksomhet det var verdt å bruke på Barbeque King. 

Rating: 6/10