Band Of Horses – Mirage Rock (Sub Pop cd, 2012)

1) Knock Knock; 2) How To Live; 3) Slow Cruel Hands Of Time; 4) A Little Biblical; 5) Shut-In Tourist; 6) Dumbster World; 7) Electric Music; 8) Everything’s Gonna Be Undone; 9) Feud; 10) Long Vows; 11) Heartbreak On The 101

På Band of Horses’ fjerde album er det pompøse, glossy lydbildet forlatt for en enklere og tørrere lyd. Det kler gruppa godt. Legendariske Glyn Jones ble hyret inn som produsent og det meste lå til rette for en god musikalsk opplevelse. Men albumet fremstår som en skuffelse og som det svakeste Band of Horses albumet så langt.

Glyn Johns har en av de mest formidable cvene i rocken, han har produsert The Who, Rolling Stones, Eagles, Steve Miller, Ryan Adams, Belly og mange fler. Det er derfor merkelig hvor lite han har klart å få ut av Band of Horses. På tross av et sympatisk lydbilde låter det tidvis stivt og kjedelig, med sanger som ofte tar vel opplagte vendinger. Et godt eksempel er åpningssporet Knock, Knock som skal sette standarden og gi energi, men som bare blir stående og gni seg oppetter seg selv; uforløst.

Mirage Rock er en gruppe på autopilot, med kjente musikalske vendinger – det spilles Band of Horses musikk uten Band of Horses sjel. Den fine lyden og forventningene man har etter tre gode plater gir en entusiasme ved de første gjennomlyttingene, men en følelse av slitasje og lett kjedsomhet sniker seg ganske raskt på. Likevel, det er noen fine ting her. Dumpster World, håpløs tekst til tross, er en vakker C, S & N parafrase med et kult rockløft midtveis. Long Vows er en nydelig ballade med countrystenk og Eaglesharmonier. Slow Cruel Hands of Time har en fin melodi og noe av den ektefølte sødmen som savnes på resten av albumet.

Dermed ender Miracle Rock opp med å være knapt ok og ikke mer. Ute i verden ble plata likevel møtt med gode kritikker og den kommersielle suksessen fortsatte, med blant annet 13 plass i USA og 20 plass i UK.

Forstå det den som kan.

Rating: 5/10