Véronique Vincent & Aksak Maboul With The Honeymoon Killers – Ex-Futur Album (Crammed Disc, LP/cd, 2014)

1)Chez les Aborigènes; 2) Afflux de luxe; 3) Je pleure tout le temps; 4) Veronika Winken; 5) Réveillons-nous; 6) I’m Always Crying; 7) My Kind of Doll; 8) Luxurious Dub; 9) Le troisième personnage; 10) The Aboriginal Variations, 11) Réveillons-nous (Live); 12) Mit den Eingeborenen (Live); 13) I’m Always Remixing

Véronique Vincent & Aksak Maboul – 16 Visions Of Ex-Futur (Crammed Disc, LP/cd, 2016)

I Crammed Discs reklamekatalog fra 1982 er albumet Véronique Vincent & Aksak Maboul ført opp med katalognummer cram 014 LP. Det som opprinnelig skulle være det tredje Aksak Maboul albumet så imidlertid ikke dagens lys før i 2014. Bak på omslaget på det albumet som tilslutt ble utgitt, står det i parentes The Unfinished Avant-Pop Album / 1980-1983.

Albumet ble altså lagt til side i 1983, kombinasjonen av Veronique Vincents drømmende vokal og Hollanders elektiske synthpopmalerier ble vurdert som for pop for postpunkerne og for skrudd for popfolket. Det er synd ikke albumet ble ferdigstilt og utgitt dengang det begav seg. Hadde så skjedd, hadde Ex-Futur blitt hvisket om i minimalsynth-kretser som en liten klassiker. Ex-Futur kan minne om Stereolab uten krautrock inspirasjonen, og må også ha hentet inspirasjon fra den tyske nyveiven (Neue Deutchse Welle).

Det er fint å ha dette materialet utgitt tredve år senere. Ex-Futur fremstår ikke helt som et ferdigstilt album, men det er en gjennomgående tone og et helhetlig preg på musikken. Og det på tross av at materialet er sydd sammen av demoer og tidlige mikser, av det som var ment som grunnlaget for et senere ferdig produkt. I tillegg til originalinnspillingene er det tre livespor fra samme periode.

Ex-Futur har lite til felles med Aksak Mabouls to forutgående album. Her er det ikke spor av avantprog og RIO, til nød kan man trekke noen linjer tilbake til debutens små snutter av synthinspirasjon, ellers er dette et annet terreng. Ex-Futur består av vakker synthpop med en vri, alt underlagt Veronique Vincents vakre, lyse røst. Hun svever over et smått abstrakt, men likevel melodi- og refrengsterkt landskap, med sine drømmerier av noen tekster og sin svale røst. Vincent står for så godt som all sang, og det aller meste av instrumentene spilles av Marc Hollander og Vincent Kenis. Noen gjester dukker dog opp på enkelte spor, særlig fint er det å nerdesmile når Blaine Reininger og Winston Tong fra Tuxedomoon dukker opp som gjester. Tuxedomoon hadde jo flyttet til Europa på dette tidspunktet og var signet til Crammed Disc.

I 2016 ble 16 Visions Of Ex-Futur utgitt, et album med hvor artister «reimagines Ex-Futur». En haug artister, blant andre Jaakoo Eino Kalevi, Laetitia Sadler (fra nettopp Stereolab), Burnt Friedman og Nite Jewel, gjør versjoner eller remikser av materialet fra Ex-Futur. Og det hele er ok lytting tvers igjennom, noe som er et bevis på slitestyrken i dette materialet, og en fin hyllest til Hollander og Vincent. Uten at det helt når samme høyder som originalalbumet. Hollander og Vincent bidrar også selv med to spor, med nyinnspillinger av Saure Gurke fra debutalbumet og Le Troisième Personnage fra Ex-Futur. Begge spilt inn i 2016 og begge en bekreftelse på at det stod til liv hos disse flotte musikerne mer enn tredve år senere.

Rating Ex-Futur: 7/10

Rating 16 Visions Of Ex-Futur: 6/10