Blue Öyster Cult: Extraterrestrial Live (Columbia 2LP, 1982)

1) Dominance And Submission; 2) Cities On Flame; 3) Dr. Music; 4) The Red And The Black; 5) Joan Crawford; 6) Burnin’ For You; 7) Roadhouse Blues; 8) Black Blade; 9) Hot Rails To Hell; 10) Godzilla; 11) Veteran Of The Psychic Wars; 12) E.T.I. (Extra Terrestrial Intelligence); 13) (Don’t Fear) The Reaper.

Så var det klart for nok et live album, jammen om ikke BOC var skamløse nok til å slippe tre livealbum i løpet av syv år, hvorav to var dobbeltalbum. Temmelig drøyt, i alle fall den gang det begav seg. I disse dager slipper jo artister konsertopptak i stort monn, via egne nettsider, eller via store arkivprosjekter. Tenk bare på Grateful Dead, der snakker vi om hundrevis av utgivelser, til almenn fortvilelse og/eller glede for den dedikerte.

Dermed er vi enig om å ta Extraterrestrial Live vel i mot, og godt er det da dette er enda et sterkt livealbum fra BOC. Opptakene dokumenterer Fire Of Unkown Origin-turneen, men inneholder også to spor fra Black And Blue Tour fra 1980. De to opptakene fra Black And Blue Tour, Dominance And Submission og Black Blade, er de to siste sporene med trommeslager Albert Bouchard på mange år. Albert fikk sparken fra BOC midtveis i Fire Of Unknown Origin-turneen, og han ble erstattet med roadien Rick Downey. Dermed hadde gruppa opplevd sitt først skifte av medlemmer siden debutalbumet. Det skulle komme flere skifter etterhvert.

Rick Doney gjør en solid jobb, og det er i grunn ingen store endringer å spore som følge av skifte av trommeslager. Generelt er BOCs livelyd fetere enn noensinne, og utallige konserter de siste ti åra hadde gjort gruppa til en muskuløs, hardslående rockmaskin. Slik sett er Exterrestial Live kanskje det aller beste av gruppas livealbum, og definitivt en nødvendighet for fans.

Samtlige opptak er gjort i USA, med hele seks spor fra en inspirert kveld i Hollywood Sportatorium i Pimborke Pines, Florida 9. oktober 1981. Her fyrer gruppa på alle sylindere, og leverer blant annet det som må være den definitive versjonen av Veteran Of The Psychic Wars. Buck Dharam Roeser viser seg frem som den eminente gitaristen han var og er. Og det gjør han i grunn på hele dette dobbeltalbumet. Det er også fint å høre BOC fremføre materiale fra de senere platene, både Spectres, Mirrors, Cultusaurus Erectus og selvfølgelig Fire Of Unknown Origin er representert. I tillegg er det selvsagt plass til hiten over alle hiter The Reaper, og andre klassikere som blant andre The Red And The Black. Og den låta blir aldri feil å høre i livetapning; her slippes villdyret i BOC virkelig løs. Gøy er det også å høre Dr. Music i livetapning, betydelig råere fra scenen enn på Mirrors. Selv om jeg nok tross alt, foretrekker den polertsleske studiovarianten. Det er eller ingen tvil om at BOC allerede i 1981 hadde fått godt grep på nyere materiale som Black Blade og Joan Crawford, som begge leveres i tunge, fete versjoner.

Det ble funnet plass til en coverlåt, og det var en lang, jammete versjon av Doors slageren Roadhouse Blues, som BOC ikke gjør skam på.

Exterrestial Live var på flere vis endestasjonen på Blue Oyster Cults periode som et kunstnerisk og kommersiellt band i toppklasse.

Rating: 8/10