At The Drive In – Acrobatic Tenement (Flipside cd, 1996)

1) Star Slight; 2) Schaffino; 3) Ebroglio; 4) Initiation; 5) Communication Drive-In; 6) Skips On The Record; 7) Paid Vacation Time; 8) Ticklish; 9) Blue Tag; 10) Coating Of Arms; 11) Porfirio Diaz

Da The Mars Volta debuterte sommeren 2003 med albumet De-Loused In The Comatorium, ble de stor oppmerksomhet til del, både i metalkretser, blant kunstrockentusiaster og ikke minst hos fans av progressiv rock. Gruppa skulle levere flere ambisiøse og kraftfulle album utover i det tiåret og det neste, og av mange sett på som en fornyende kraft. Hovedpersonene i The Mars Volta var vokalist Cedric Bixler-Zavala og gitaristen Omar Rodríguez-López. Og som vanlig er ved større gjennombrudd oppstår ikke slike av ingenting. De to hadde vært aktive gjennom nittitallet med bandet At The Drive In, som ble oppløst i 2001.

At The Drive In ble stiftet i El Paso, Texas i 1994 av gitarist Jim Ward og vokalist Cedric Bixler. Gruppa ga ut en singel og en EP i løpet av 1994 og 1995, før de albumdebuterte med Acrobatic Tenement i 1997. I perioden frem til albumdebuten hadde de skaffet seg en trofast liten fanskare gjennom beinhard turnering i klassisk amerikansk punk- og hardcoretradisjon; ingen spillested for små, ingen overnattinger for kummerlige og ingen reiserute for brutal.

Resultatet av slik innsats er som regel enten at man slites ut, eller at man kommer ut på andre siden med store musikalske ferdigheter og et samspill utviklet gjennom utallige timer sammen. At The Drive In kom ut av på andre siden med en en infernalsk vilje til å lykkes, og det var et inspirert band som spilte inn Acrobatic Tenement i løpet av en kort periode i  juli 1996.

På debutalbumet bestod At The Drive In av vokalist Cedric Bixler (vokal), Jim Ward og Adam Amparan på gitarer, Omar Rodríguez på bass og Ryan Sawyer på trommer. Gruppa skrev all musikken sammen.

At The Drive In skapte røff, intrikat rock, i et tidstypisk post-hardcore landskap. Låtene var korte, intense og med hyppige taktskift. Musikken skiftet fort fra det vare neddempede til det oppjagede, mildt hysteriske. At The Drive in hadde et stort fortrinn i den formidable vokalisten Cedric Bixler, som med en særdeles elastisk og sterk stemme dominerte begivenhetene. Gitaristenes samspill og evne til å trekke veksler på hverandre sendte like gjerne tankene hen til et band som Television, som til mer tidstypiske post-hardcore band. Så er det likevel åpenbart at et band som Fugazi også må ha vært inspirasjonskilde for At The Drive In, med sin stakkato rytmikk og uhyggelige intensitet. Gruppas rytmeseksjon bidro også godt, der de drev musikken frem og gjennom alle mulige taktomslag og stemningsskifter. At The Drive In fremstod som et «ferdig» band allerede på debuten; form og farge var på plass, selv om elementer skulle foredles på de kommende platene.

Lydbildet var åpent, med god plass til både de enkelte instrumentene og til Bixlers stemme. Samtidig var produksjonsverdiene en tanke for langt på den lo-fi siden. Ikke at jeg har problemer med lo-fi, men At The Drive Ins musikk bygde i stor grad på både kraft og finesse, noe som ville kommet enda bedre til sin rett med en «større» produksjon.

Kvaliteten på låtene var slett ikke verst, selv om det er få nynneverdige øyeblikk her. Det har mer å gjøre med sjangeren enn med evner til å skrive melodilinjer. For melodiene finnes, og gjerne flere i en og samme sang. Det tar bare tid å hekte seg på, og noen ganger forsvinner de før du har rukket å få de helt med deg. Slik sett er Acrobatic Tenement et krevende album, som må gis tid før kvalitetene trer ordentlig frem. Gruppa skulle skrive enda bedre materiale på senere plater.

Platas tematikk var i stor grad omhandlende selvmordet til gruppas venn Julio Venegas. Denne tragedien tyter direkte frem på Ebroglio, men henger også som en mørk sky over resten av plata. Selvmordet var åpenbart en ekstremt tung hendelse for spesielt Bixler og Rodriguez. De skulle ta opp denne hendelsen igjen på debutalbumet til The Mars Volta noen år senere.

Acrobatic Tenement bør høres om en helhet, og spill den gjerne gjentatte ganger på direkten, da fester ting seg. Er du ute etter en lettere vei inn kan du begynne med platas to beste spor, nestenballaden Initiation og den hyperintenst fengende Ticklish.

Rating : 7/10