The Allman Brothers – Brothers Of The Road (Arista LP, 1981)

1) Brothers Of The Road; 2) Leavin’; 3) Straight From The Heart; 4) The Heat Is On; 5) Maybe We Can Go Back To Yesterday; 6) The Judgement; 7) Two Rights; 8) Never Knew How Much (I Needed You); 9) Things You Used To Do; 10) I Beg Of You

«By the time we got around to Brothers Of The Road you could tell that whatever it was we had was over» Dickie Betts.

Det tidlige åttitallet var ingen god tid hverken for USA, sørstatsrock eller The Allman Brothers. USA hadde klart å velge den notoriske løgnhalsen og b-skuespilleren Ronald Reagen til president. Sørstatsrock var ikke lenger hipt og ble ikke spilt på radio i særlig omfang. Det gikk selvsagt utover The Allman Brothers, som opplevde fallende platesalg og mindre publikum på konsertene. Gruppa forsøkte seg likevel med et nytt album, som skulle bli deres siste på Arista Records.

Allman Brothers spilte inn Brothers Of The Road i Nashville i mars 1981. Denne gangen presset Arista enda mer på for å få et salgbart produkt, og satte John Ryan på produsentjobben. Han hadde jobbet med blant andre Styx og Doobie Brothers, to band som hadde oppnådd stor suksess. Doobie Brothers hadde gått fra å være et rootsy country/bluesrock-band til å bli et soulinfluert popband. Dèt passet faktisk Doobie Brothers musikk ganske godt. Det samme kan jeg dessverre ikke si om Allman Brothers. På Brothers Of The Road var det meste av rootsy energi, særpreg og improvisasjon høvlet bort, til fordel for et glossy, klamt popsound. Det kledde gruppa særdeles dårlig. Da låtmaterialet også var under vanlig standard, ble resultatet det klart svakeste albumet Allman Brothers Band noen gang skulle komme til å gi ut.

Brothers Of The Road er det eneste albumet hvor trommeslager Jai Johanny Johanson ikke er med. Han havnet i klammeri med managementet til gruppa, og sa takk for seg. Som erstatning kom David Toler inn, broren til gitaristen Dan Toler. Ellers var besetningen den samme som på de to foregående albumene.

Et album med Gregg Allman og Dickie Betts som sentrale musikere har selvsagt kvaliteter, nærmest uansett hvor forferdelig produksjonen og andre forutsetninger måtte være. Det er ting å hente på Brothers Of The Road, men det skal innrømmes at selv en fan som undertegnede sliter med å finne mange gullkorn. Likevel, det åpner brukbart med tittelsporet, en funky oppdatering av sørstatsrocken, ikke langt unna Doobie Brothers ca 1975 faktisk, og med Charlie Daniels på fele.

Gregg Allmans Leavin´ er heller ikke verst, ikke akkurat tidenes låt, men med ok gyng og grit. Deretter følger den forferdelige singelen Straight From The Heart, som er et lavmål i gruppas produksjon. Utrolig nok lurte denne singelutgitte fadesen seg inn på topp 40 i USA. Deretter følger den ene håpløsheten etter den andre, og vi må helt til det tredje siste sporet på side 3, Never Knew How Much (I Needed You) før det skjer noe positivt igjen. Never.. er en soulballade med løft, takket være sterk vokal av Gregg Allman og en fin melodi. Den pekte frem mot Gregg Allmans store comeback, med det sterke soloalbumet I´m No Angel i 1987. Og det var vel egentlig det; to gode spor og ett ok gjør intet album.

Allman Brothers Band ble oppløst i januar 1982, etter at de forgjeves hadde forsøkt å bli enige med Aristasjef Clive Davies om produsent for et nytt album.  Medlemmene ble enige om å la det hele fare, for å unngå å ødelegge sitt gode navn og rykte fullstendig.

Flere av medlemmene holdt kontakten opp gjennom åttitallet, og det skulle som kjent bli et Allman Brothers Band MK 3 når vi nærmet oss nittitallet.

Rating: 4/10