Amon Duul II –Bee As Such/ DUULiRiuM (Nedlasting 2010/Purple Pyramid cd, 2014)

1) On The Highway (Mambo La Libertad); 2) Du Kommst Ins Heim; 3) Standing In The Shadow; 4) Back To The Rules/Walking To The Park

De fleste trodde at siste pip var hørt fra Amon Duul II med studioalbumet Nada Moonshine fra 1995, men overraskende nok dukket det opp nye innspillinger i 2009. Bee As Such ble riktignok kun utgitt som nedlastning på gruppas hjemmeside, men ikke desto mindre. I 2014 ble innspillingene omsider sluppet på cd, da under tittelen DUULiRiUM.

Bee As Such samlet de fleste av de sentrale musikerne fra Amon Duul IIs stormaktsdager på første halvdel av syttitallet. Besetningen besto av Chris Karrer, Lothar Meid, Daniel Fischelscher, Jan Kahlert, Renate Knaup – og jammen om ikke John Weinzierl var på plass. Det var lenge siden sist han var involvert i Amon Duul II.

På Bee As Such forsøkte gruppa å titte tilbake på sin periode fra første halvdel av syttitallet for inspirasjon, samtidig som de ville søke fremover med materialet. Så sa i alle fall omtalen som gruppa la ut på nettsiden sin sammen med nedlastingen. Det høres jo fristende ut, problemet oppstår imidlertid ved avleveringen. Våre gamle venner var ikke i nærheten av å skape den musikalske magien som oppstod på Yeti og Tanz Der Lemminge.

Bee As Such består av fire spor, hvorav tre på rundt ti minutter og ett på seksogtyve minutter. Alt materialet fremstår som jamsessions; det høres ut som om det hele er tatt fra scratch i studio og forsøksvis jammet og jobbet sammen av gamle venner. Dessverre hadde magien sklidd ut gjennom fingerene på gruppa for mange år siden, og dermed fremstår det hele stivt, ideløst og lite spenstig – sett opp mot det denne gjengen presterte i sin glansperiode. I tillegg er materialet overraskende vokalbasert. Det kunne for så vidt vært ok, jeg har hatt stor glede av Renate Knaups herlige bidrag til Amon Duul II i deres glansperiode. På Bee AS Such fremstår hun dessverre uten den kraften i pipene vi hadde vendt oss til. Det er lite igjen av den store Renate, her høres det tidvis svært magert ut.

Alle disse innvendingene betyr ikke at Bee As Such er uten verdi, kun at det hele faller til marken målt opp mot klassisk Amon Duul II. Klarer du å ta musikken ut av den konteksten og glemme det som har vært, er det ting å hente her. Åpningssporet On The Highway (Mambo La Liberta) er det nærmeste vi kommer en forløst låt på plata. Her er det godt driv, Karrer mumler ondt og surt med nebbet sitt og Knaup legger røsten i lavt register og fungerer godt.

Du Kommst Ins Heim sklir sakte frem med middels vokalinnsats, men reddes av fint fiolinspill av Karrer og ikke minst oppfinnsomt trommespill av den gamle ringrev Fichelscher –i alle fall frem til midtveis i låta. Siste halvdel er bare irriterende.

Standing In The Shadow lyder underlig kjent, uten at jeg klarer å plassere referansen. Den må bygge på et tidligere Amon D spor. Den brygger på et funky rytmespor uten at det skjer noe særlig interessant.

Bee As Such rundes av med den tjueseks minutter lange Back To The Rules/Walking To The Park. Den innledes helt neddempet, før det hele tar sats inn i et åpent musikalsk landskap. Da mister stykket magien som er bygget opp innledningsvis og det hele faller litt sammen.

Skal jeg være snill vil jeg si at Bee As Such et album som fans av Amon Duul II bør høre. Det er ok saker her, uten at plata er gjennomgående vellykket.

Rating: 5,5/10