Animal Collective – Painting With (Domino cd, 2016)

1) FloriDada; 2) Hocus Pocus; 3) Vertical; 4) Lying In The Grass; 5) The Burglars; 6) Natural Selection; 7) Bagels In Kiev; 8) On Delay; 9) Spilling Guts; 10) Summing The Wretch; 11) Golden Gal; 12) Recycling

Etter å ha vært kritikeryndlinger i mange år, møtte Animal Collective flere tomler ned da Painting With dukket opp i februar 2016. Onde tunger mente at gruppa hadde brukt opp sine musikalske formler og at det var mest en masete haug ikke-låter som utgjorde Painting With. Andre var litt mer positive, uten at det var merkbar jubel å spore. En slakt synes jeg er dypt urettferdig, men de som var mildt skuffet er det mulig å være enig med.

På Painting With var Deakin nok en gang ute av gruppa. Albumet ble laget  av samme besetning som leverte Merriweather Post Pavillion. Avey Tare, Panda Bear og Geologist spilte inn plata i det legendariske studioet East West i Hollywood, faktisk i samme rom som Pet Sounds ble spilt inn. Det var en stor opplevelse for kollektivet, som på sitt vis hadde Beach Boys som en sentral inspirasjonskilde for sin voldsomme kaleidoskopiske popsymfonier for vårt århundre.

Med det som utgangspunkt er det underlig at Painting With tok mange skritt vekk fra de forgjengernes storstilte produksjoner og strippet lydbildet ned til essensen av Animal Collective. Det innebærer at det stort sett er kortere, rytmiske poplåter med flagrende, nesten andpusten sang i lag på lag på plata, selvsagt pyntet med visse innfall og utfall av elektronikk; helt i skinnet klarte de ikke å holde seg. Painting With fremstår som mindre overveldende enn forgjengerne, som nærmest gjorde deg svimmel ved de første lyttingene, før lydpuslespillene falt på plass. Painting With er enklere å ta inn, også på grunn av at låtene gjennomgående er kortere – det er ingen spor over fem minutter her.

Dessverre er ikke materialet like sterkt som på de foregående platene og  i sum blir Painting With en smule skuffende. Et spørsmål om dette var alt? melder seg unektelig. I tillegg er vokalarbeidet tidvis problematisk. Det kastes på; unødvendig energisk, ukritisk lystig og nærmest hoiende; som et forsøk på å skape mer liv i sangene enn det strengt tatt var rom for. Animal Collective nærmet seg tidvis en parodi på seg selv, når de tre maste om vokal-kapp.

Innvendinger til tross, Painting With vokser ved gjentatt lytting. Noen melodier fester seg, små detaljer tyter frem og etterhvert ble jeg ganske god venn med albumet. Til og med åpningssporet og første singel FloriDada falt på plass, etter en lang periode med småhating. Andre fine tinger er Hocus Pocus, en kunstrockvri med bidrag fra fan John Cale. Vertical er også en godbit, med helning mot moderne r&b. The Burglars har en psykedelisk vibb, ikke langt unna gruppas tidligere bravader – uten at gamle høyder nås helt. Den bastante Spilling Guts er temmelig herlig, med sinnsyk rytmikk og samsang under kontroll.

Likevel er det vanskelig å helhjertet anbefale plata. Det er for mange middels til svake spor og Animal Collective lever ikke helt opp til sitt eget vante, høye nivå. Er du fan av gruppa hører albumet med i samlingen. Er du ny i dette universet er det mange album jeg ville valgt foran Painting With.

Rating: 6,5/10