Alice Cooper – Trash (Epic cd, 1989)

1) Poison; 2) Spark In The Dark; 3) House Of Fire; 4) Why Trust You; 5) Only My Heart Talkin’; 6) Bed Of Nails; 7) This Maniac’s In Love With You; 8) Trash; 9) Hell Is Living Without You; 10) I’m Your Gun

Trash ble et stort kommersielt comeback for Alice Cooper. Albumet solgte mer enn to millioner eksemplarer og fikk gode listeplasseringer rundt omkring i verden. Plata solgte til platinum i Canada, New Zealand og USA, og til gull i Østerrike, Finland, Tyskland, Sverige og Sveits. Singelen Poison ble en kjempehit over store deler av verden. Den nådde helt opp til syvende plass i USA, og det var vel knapt noen som husket sist Alice var inne på topp 10 i hjemlandet.

Det er da heller ikke tvil om at alle kanonene ble rullet ut for at det skulle smelle ettertrykkelig kommersielt denne gangen. Det ble hyret en haug med folk som hadde stått bak noen av åttitallets største salgssuksesser. Den hyperkommersielle Desmond Child produserte og alle fra Jon Bon Jovi, Steven Tyler og Joan Jett til Diane Warren og Richie Sambora bidro med spill og låtskriving.

Så låter også Trash som et veltilpasset produkt, skrudd sammen for å nå massene. Det er en solid vassing i klisjeer her, som det var det på de to forgjengerne, men låtene  er langt bedre denne gangen. Alice virker mer på bittet, han synger som en ungfole og har det gøy. Trash blir derfor på alle vis lettere å lytte til og like enn Constrictor og Raise Your Fist And Yell. Uten at jeg påstår at Trash på noe vis når opp til høydepunktene i Alicekatalogen, men en katastrofe er det i hvert fall ikke. Og jeg klarer ikke å la være å unne den gamle slitern suksessen han fikk med plata. Her skal det riktignok tillegges at mange hardcore Alice fans har dette albumet som hatobjekt nr 1 i katalogen hans, så meningene er delte.

Trash ruller effektivt gjennom åtte rockere og to ballader, uten å blamere seg fullstendig på noe punkt, og med noen fornøyelige høydepunkter. Poison har du hørt (frivillig eller ikke), en uhyre effektiv rocker med knyttneven til himmels. Only My Heart Talkin’ er en superslesk ballade ala det Bon Jovi dyttet ut på åttitallet. Alice er selvsagt av en helt annen karakter enn Jon Bon Jovi og gir personlighet og sjel til en ganske enkel låt. Steven Tyler fra Aerosmith gauler med i refrenget på sitt vante vis. Bed Of Nails er en heavy rocker, nærme det bedre stoffet fra Constrictor og Raise Your Fist. Tittelsporet er også ok, her er vi nær en god gammel Alice tekst. Ellers er materialet i terrenget Bon Jovi, Motley Crue, W.A.S.P. og andre glammetalband. Ikke akkurat store favoritter hos undertegnede, men Alice har karakter og pågangsmot, og det redder mye.

Trash kommer aldri til å bli en stor favoritt i mitt hus, men albumet retter opp inntrykket fra katastrofene som kom før. Og bare det er grunn nok til å smile.

Rating: 6/10