Animal Collective – Tangerine Reef ( Domino cd, 2018)

1) Hair Cutter; 2) Buffalo Tomato; 3) Inspector Gadget; 4) Buxom; 5) Coral Understanding; 6) Airpipe (to a New Transition); 7) Jake and Me; 8) Coral by Numbers; 9) Hip Sponge; 10) Coral Realization; 11) Lundsten Coral; 12) Palythoa; 13) Best of Times (Worst of All)

Om man hadde fått det for seg at Animal Collective etter hvert hadde stivnet i form og uttrykk, var deres ellevte studioalbum et bevis på det motsatte. Etter en mildt fallende kvalitetskurve, passet det gruppa godt å ta en skarp musikalsk venstresving, slik de gjorde med Tangerine Reef.

Tangerine Reef var et samarbeid med den australske duoen Coral Morphologic. Coral Morphologic bestod av  musiker J.D. McKay og marinbiolog Colin Foord. Resultatet av samarbeidet var en 54 minutter lang film, med tilhørende musikk av Animal Collective. Filmen ble tilgjengeliggjort på hjemmesiden til Animal Collective samme dag som albumet ble sluppet i august 2018 og bestod av filmopptak fra koralrev og livet der. Bildene som skled over skjermen var uendelig vakre og viste frem en verden under vann som var fremmed for de aller fleste. Til filmen hadde Animal Collective laget et stykke utflytende kunst-psykedelia.

Coral Morphologic og Aninmal Collective hadde kjent hverandre lenge. Collective-medlem Geologist hadde satt musikk til kortfilm av Coral Morphologic og Colin Foord hadde deltatt på Avey Tares soloalbum Eucalyptus.

Tangerine Reef ble utgitt i «det internasjonel koralrev året» og ble gitt navn og innhold i et forsøk på skape oppmerksomhet om den vanvittige ødeleggelsen av rev som foregikk. Opprinnelig hadde Animal Collective tenk å lage et livealbum, hvor opptakene til Coral Morphologic ble vist som bakteppe til musikken. Opptakene var imidlertid ikke gode nok, og tanken ble forkastet. I stedet gikk de i studio og spilte inn musikken på ordinært vis.

Tangerine Reef var det første albumet uten Panda Bear. Gruppa hadde som kjente en praksis med at medlemmene kom og gikk, uten at man var ute av gruppa av den grunn. Denne gangen var det Panda Bears tur til å droppe innspillingene, etter sigende fordi han bodde i Portugal og avstand og timing ikke stemte. Dermed var det Avey Tare, Geologist og Deakin som skrudde sammen den underlige og hypnotiserende musikken til Tangerine Reef. Her var det ikke spor av den jublende, rytmiske popen Animal Collective hadde lagt til seg. I stedet fløt de tretten sporene, som definitivt måtte høres som en helhet, sakte frem på et stillferdig, rikt teppe av ambient elektronikk, myke gitarer og Avey Tares mumlende vokal, dypt i lydbildet. Musikken passet utmerket til filmen, men hadde også kvaliteter til å stå på egne bein.

Vurdert og konsumert uten filmbildene, var Tangerine Reef et eksperimentelt men lyttervennlig stykke ambient kunstmusikk, med næring fra de mest eksotiske og fjerntliggende strøk av Collective-universet. Det var neppe et sted å oppholde seg for den jevne poplytter, som hadde vendt seg til et fengende og jublende kollektiv. Albumet kunne minne om undergrunnsamerikas utglidende og hjemmesnekrede vri på sytti- og åttitallets new age og ambient, men tankene gled også til tyske frontkjempere, som tidlig Tangerine Dream, Edgar Froeses første soloalbum og midtperiode Cluster. Samtidig holdt Avey Tares lett gjenkjennelige stemme, mumlende og dypt i lydbilde til tross, linjene til det kjente og kjære Animal Collective noenlunde på plass.

Musikken brettet seg ut etter gjentatt lytting. En første overfladisk lytt gjorde denne anmelderen trøtt og smått irritert og plata ble raskt lagt i bunken for mislykkede eksperimenter. Nærmest ved en tilfeldig ble den plukket frem igjen, og var nok et bevis på hvor urettferdig dagsform kan påvirke musikkopplevelsen. Ved nærmere lytting åpnet den seg opp og ble en god venn. Alt på albumet var kanskje ikke like vellykket, men helheten var tiltrekkende og fengslende. Tangerine Reef var en sjelden plante i 2018, og det originale innholdet var enda et bevis på Animal Collectives evne til å skape original og vakker musikk.

Rating: 7,5/10