AC/DC – Stiff Upper Lip ( East West cd, 2000)

1) Stiff Upper Lip; 2) Meltdown; 3) House Of Jazz; 4) Hold Me Back; 5) Safe In New York City; 6) Can’t Stand Still; 7) Can’t Stop Rock’n’Roll; 8) Satellite Blues; 9) Damned; 10) Come And Get It; 11) All Screwed Up; 12) Give It Up

Utgivelsesfrekvensen til AC/DC falt etter som årene gikk, og mellom 1995 og 2017 kom det kun fire studioalbum. Den lange perioden mellom hver utgivelse (1995, 2000, 2008 og 2014) gjorde at suget etter nytt material ble stort. Samtidig fikk gruppa en stadig økende status som en del av rockens «elderly statesmen», en velfortjent aksept som et av rockens definerende band.

Fire album på 22 år stod i grell kontrast til de 13 studioalbumene som kom mellom 1975 og 1990. Samtidig var gruppas enestående evne til å holde på konseptet sitt også en begrensing i forhold til nye ideer og løsninger. Slik sett gjorde det ikke all verden at det tok langt mellom utgivelsene. Langt tid mellom platene fordret fortsatt at det var kvalitet i det som omsider ble levert, selv om tiden for fornyelse for lengst var passert (om den noengang var der).

Stiff Upper Lip leverte til forventingene. Den var ikke på nivå med gruppas klassiske album, men var erketypisk AC/DC; rifforama, lystig, lett idiotisk stemning og rock & roll. Så kunne man innvende at det var lysår til den energien som ble levert på Let There Be Rock, Highway To Hell og Back In Black, men de hadde blitt eldre med verdigheten inntakt.

Etter at Brian Johnson sa takk for seg som tekstforfatter, var det Young-brødrene som tok det hele ansvar for låtskrivingen. På nyåret 1998 hadde Malcolm og Angus låtene klare, og AC/DC hadde planer for et nytt album produsert av Bruce Fairbairn. Fairbarn hadde produsert den storselgende The Razors Edge, og gutta ville ha mer av hans stjernestøv. Slik ble det dessverre ikke, Fairbairn døde i 1999. Da vendte brødrene seg til storebror George Young, som nok en gang tok på seg jobben med å produsere lillebrødrene sine. Denne gangen gjorde han imidlertid jobben alene, uten sin faste makker Harry Vanda. Stiff Upper Lip skulle bli det siste AC/DC albumet George Young produserte. Han gikk bort i 2017, kun uker etter at da demente Malcolm Young døde.

George Young ga AC/DC et stilig lydbilde. Stoff Upper Lip preg av å være et overskuddsprosjekt, med god stemning og en veterangjeng i god form. Lyden var mindre tørr og metallisk enn på Ballbreaker, noe som gjorde musikken mer rett i øret enn ved forrige korsvei. Det var selvsagt erketypisk AC/DC, men full av «ren»  hardrock, med visse popelementer, i motsetning til forgjengerens bluesformler. Det var ikke til forringelse for Ballbreaker, som viste sine gode sider etter noen gjennomspillinger og var et like godt album.

Vokalist Brian Johnson hadde gjennomgått flere operasjoner på stemmebånd og hals, noe som hadde gjort sangstemmen godt. Ja, faktisk hadde han vel aldri sunget bedre enn på Stiff Upper Lip. Også riffparken til brødrene Young imponerte; alt var ikke like originalt, men du verden hva de klarte å klemme ut av minneverdige grep! Dèt begynte allerede med tittelsporet Stiff Upper Lip, som var et sterkt åpningsspor. En bluesbasert midttemporusler med herlig gitararbeid og tiltrekkende, «åpent» lydbilde. Den påfølgende Meltdown var like fet, med solid gyng; en låt de hadde skrevet mange ganger før, men med et latterlig oppløftende stikk som ga den sin fortjente plass på plata.

Teksten til Safe In New York City ble skrevet med ironisk mine. Angus følte alltid at det var byen hvor alt kunne skje, både av positive og negative ting – selv om kriminal-statistikken hadde bedret seg. Han skulle dessverre få så alt for rett, året etter smalt det 22/9. Det hindret ikke at låten var tipp topp AC/DC, med Phil Rudds puls som gikk som en klokke og dèt løftet i refrenget, på nivå med det de hostet opp i sine beste stunder. Den påfølgende Can’t Stand Still var nesten enda bedre, her var det Thunderstruck-nivå på Angus gitarspill. En goodtime låt av klasse, med noe så sjeldent som en gitarsolo fra storebror Malcolm Young.

Resten av låtene var mer på det jevne, men Stiff Upper Lip var helt ok.

Rating: 7/10