Atomic Rooster – Atomic Rooster (B&C Records LP, 1970)

1) Friday The Thirteenth; 2) And So To Bed; 3) Broken Wings; 4) Before Tomorrow; 5) Banstead; 6) S. L. Y.; 7) Winter; 8) Decline And Fall

Da Vincent Crane døde kun 45 år gammel i februar 1989, var det slutten på en innholdsrik, men problemfylt karriere. Crane, med fødenavn Vincent Rodney Cheesman, hadde en bipolar lidelse allerede fra tidlig av, og skulle slite med sin mentale helse hele sitt voksne liv. Crane blir først og fremst husket for sin ledelse av Atomic Rooster, der han var låtskriver og tangentmann. I tillegg bør både innledningen og avslutningen på karrieren hans huskes. Han var med i The Crazy World of Arthur Brown i 1968, og skrev gruppas store hit Fire sammen med Arthur Brown, en annen ellevill figur fra den britiske rockhistorien. 17 år senere spilte han piano på Dexy’s Midnight Runners klassiker Don’t Stand Me Down. Her jobbet han med en annen av britene store originaler, det uberegnelige geniet Kevin Rowland.

Crane startet opp med The Vincent Crane Combo, sterkt inspirert av Graham Bond (nok en eksentrisk musiker der!). Deretter var det det nevnte samarbeidet med Arthur Brown, før han etablerte Atomic Rooster sommeren 1969, sammen med Carl Palmer på trommer, som også kom fra Arthur Browns band, og Nick Graham på vokal og bass. Graham kom først med etter at planene om å få med Brian Jones falt i fisk, da Jones døde. Sammen spilte disse tre inn det selvtitulerte debutalbumet rundt årsskiftet 1969/1970. Gruppa produserte mesteparten av plata selv, med hjelp fra Tony Colton. Colton hadde jobbet med blant andre Taste (med Rory Gallagher) og Yes.

Atomic Rooster fikk kontrakt med B&C Records. Dette lille platemerket skulle ikke utgi så alt for mange plater, men rakk å utgi viktige album, som Atomic Roosters to første, Nazareths Loud ‘n’ Proud og ikke minst Steeleye Spans klassiker Please To See The King.

Vincent Crane komponerte syv av åtte sanger på debuten, med litt hjelp fra de andre medlemmene på enkelte spor. Atomic Rooster gjorde også en drøy versjon av John Mayalls Broken Wings. Broken Wings var opprinnelig å finne på Mayalls album The Blues Alone fra 1967. Hanene strakk sangen ut fra originalens to minutter til snaue seks minutter, med en seig, intens blanding av blues, hard rock og protoprog, med kledelig blåsearrangement.

“Atomic Rooster” var et tungt og dystert album. Musikken var intens. Gruppa hadde en egen identitet, særlig gjennom Cranes voldsomme hammondorgel og Nick Grahams tilnærmet bluesshoutende vokal. Atomic Rooster var ikke tunge på samme vis som Black Sabbath og Cream, men musikken var likevel rå og blyholdig. De skulle imidlertid raskt finne ut at de trengte en gitarist, og da Graham sluttet ble han erstattet med vokalist og gitarist John Du Cann. Graham sluttet like etter at debuten ble utgitt i hjemlandet, og det ble bestemt at Du Cann skulle legge gitar på noen av sporene før utgivelse i USA. Det ga de tre låtene Friday The 13th, Before Tomorrow og S.L.Y. et tyngre bitt på den amerikanske utgaven, men tok samtidig bort noe av særpreget og helheten. Undertegnede er glad i begge utgavene.

Vincent Crane hadde talent for å skrive dystre og fengende rocklåter med dramatisk tilsnitt. «Atomic Rooster» låt som om ting virkelig stod på spill. Åpningssporet Friday The 13th var en skrekkfilm i musikalsk drakt, der protagonistens rop på «save me» ikke ble hørt. Det var mulig å lese inn Cranes mentale problemer i en slik tekst, men det ble nok en grov forenkling.

Crane hadde mye å by med sin «skrekk»-protoprog, der hammondorgelets buldrende, svømmende toner lå som en evig uro under de dramatiske tekstene, som heller ikke unnlot å bære en mørk, erotisk undertone. Musikalsk var gruppa original, men ikke helt unik. Det var flere som oppholdt seg i dette musikalske nabolaget. The Nice/Emerson Lake & Palmer, Beggars Banquet, Quatermass og Uriah Heep var verdt å nevne i denne sammenheng.

«Atomic Rooster» hadde også noen roligere øyeblikk. Særlig Winter utmerket seg som en vakker ballade, der bruk av fløyte plasserte den i protoprogland. Her sang Graham svært godt, og la av seg noe av den tidvis pretensiøse dramatikken han henfalt til enkelte ganger. Et høydepunkt.

Et annet høydepunkt var den hissige, kule instrumentalen Before Tomorrow, hvor bass, trommer og hammond ble supplert med congas og fløyte; da fløy hanene!

«Atomic Rooster» var et brukbart debutalbum, som manglet litt i produksjon og komposisjon til å nå helt opp til klassikerstatus. Alle som har sans for denne perioden i britisk rock bør likevel vurdere å ha den i hylla.

Plata ble ingen stor kommersiell suksess, men snek seg opp til en 49. plass i UK. Det skulle gå bedre allerede ved neste korsvei.

Rating: 7/10