The Birthday Party – The Bad Seed (Mute EP 12″, 1983)
1) Sonny’s Burning; 2) Wildworld; 3) Fears Of Gun; 4) Deep In The Woods
The Birthday Party – Mutiny (Mute EP 12″, 1983)
1) Jennifers Veil; 2) Mutiny In Heaven 3) Swampland; 4) Say A Spell
The Birthday Party slapp ikke flere studioalbum, men hadde likevel mer god musikk i seg før de gikk i oppløsning på tampen av 1983. Trommeslager Phil Calvert ble kastet ut av gruppa etter innspillingen av Junkyard. Mick Harvey la mer eller mindre fra seg gitaren og satte seg bak trommesettet. Dermed bestod The Birthday Party i sin siste utgave av vokalist Nick Cave, gitarist Rowland S. Howard, bassist Tracey Pew og nevnte Harvey. Pew var også ute av gruppa en liten stund, etter at han måtte sone for fyllekjøring og tyveri. Det gikk i sannhet hardt for seg i de kretser! Pew ble tidvis erstattet av ingen ringere enn Magazine-bassist Barry Adamson samt Harry Howard, før han var tilbake i gruppa sommeren 1982.
I sitt siste år slapp The Birthday Party to klassiske EPer. Innspillingene foregikk delvis i oktober 1982 og delvis tidlig vår 1983, i henholdsvis Berlin og London.
De to EPene, «The Bad Seed» og «Mutiny», bestod begge av fire låter. Da de to utgivelsene ble samlet på én cd i 1989, dukket det opp to spor i tillegg, slik at opptakene kunne utgjort et fjerde «tapt» Birthday Party-album (femte om man regner med Boys Next Door-debuten). Slik ble det dessverre ikke, men det viktigste var selvsagt at disse fenomenale innspillingene ble tilgjengelige for publikum. De to utgivelsene var ganske like i struktur. Begge inneholdt to rolige, seige komposisjoner som nærmet seg sørgmodig avant-blues, og på to spor var alle djevelens hester ble sluppet løs i vill galopp, ikke langt unna det verste rabalderet fra Junkyard. Selv om det var enkelt og naturlig å trekke linjene tilbake til Junkyard, var spill og produksjon «løsere» og mer preget av improvisasjonsmusikk. De hadde fridd seg helt fra postpunk og new wave, og var på vandring i amerikansk avantroots, med særegen australsk vri. Utrykket var både voldsomt og minimalistisk. Det stod i god stil til Caves tekstunivers, som hadde lagt seg godt til rette i et gammeltestamentlig univers, med synd, straff, blasfemi og fortapelse. For alle gode formål var Cave og Harvey fremme ved det uttrykket Nick Cave skulle utforske i første del av solokarrieren, og da særlig på From Her To Eternity (1984) og The Firstborn Is Dead (1985).
«The Bad Seed» ble utgitt i februar 1983. Det ble innledet med Caves illevarslende «Hands Up! Who Wants to Die? Før fortellingen om Sonny utfoldet seg;
Have you heard how Sonny’s burning
Like some bright erotic star?
And he lights up the proceedings
And raises the temperature
Flame on! flame on!
Det dundret i vei over Harveys ville trommeritt og ulende gitarer, med Cave som innpisker. Fears Of Gun var i mye av samme leie, men litt nærmere Junkyard i sitt metalliske stuk. Wild Wolrd og Deep In The Woods roet det hele ned, i alle fall musikalsk. Tekstlig var det verre enn noensinne, der særlig Deep In The Woods trakk opp en ugrei historie om unge jenter som må bøte med livet i galskapens gotiske verden. Den slepte seg knapt frem, og nok en gang var det Harveys trommespill som satte en ekstra spiss på begivenhetene, med hans selvlærte og frie spill.
Mutiny! ble utgitt i november 1983, etter at gruppa hadde gitt seg. Med den utgivelsen gikk The Birthday Party virkelig ned med flagget til topps. Det ble innledet med «balladen» Jennifers Veil. Hva som hadde skjedd med Jennifer som gjemte seg bak sløret vites ikke, men hyggelig var det neppe. Musikalsk var den kontrollert småkokende, noe som økte den illevarslende følelsen av uro og leie skjebner. Det andre store høydepunktet på Mutiny! var tittelsporet. Her samarbeidet Cave og Blixa Bargeld fra Einstürzende Neubauten for første gang. De skulle jobbe mye sammen i årene som kom, da Bargeld ble fast medlem i Nick Cave And The Bad Seeds.
Etter oppløsningen av The Birthday Party tok Nick Cave med seg Mick Harvey og Blixa Bargeld inn i The Bad Seeds, som backet Cave på hans første album, From Her To Eternity, utgitt allerede i mai 1984.