The Kinks – Preservation Act 1 (RCA LP, 1973)

1) Morning Song; 2) Daylight; 3) Sweet Lady Genevieve; 4) There’s A Change In The Weather; 5) Where Are They Now; 6) One Of The Survivors; 7) Cricket; 8) Money And Corruption/I Am Your Man; 9) Here Comes Flash; 10) Sitting In The Midday Sun; 11) Demolition

The Kinks hadde allerede bak seg flere konseptalbum. Ray Davies hadde ingeb planer om å stoppe med det, på tross av misbilligende blikk fra resten av bandet, og da særlig broder Dave. Det er vel grunn til å anta at heller ikke plateselskapet RCA var spesielt begeistret for å tråkke videre nedover konseptstien, men Ray Davies var en bestemt mann, som inntil videre gjorde som han ønsket. Dermed ble det ikke bare konseptalbum, det ble rockopera må vite, fordelt over to utgivelser og seks plate sider. 

1973 var en vanskelig periode i Ray Davies liv. Han var sliten av utallige turneer, urealiserte prosjekter, sviktende platesalg og ikke minst en vrien skilsmisse. Kona Rasa hadde tatt med seg deres felles barn og flyttet ut, noe som ga Davies en seriøs knekk. Denne knekken materialiserte seg for omgivelsen under en konsert i White City, London i juli 1973, hvor han mer eller mindre annonserte The Kinks oppløsning. Han fulgte opp et med et halvhjertet selvmordsforsøk. Dermed skulle man tro alt raknet, men han stablet seg på beina og begravde seg i arbeid. Med en familie i oppløsning var det kanskje også enklere å turnere tungt i USA, uten å ha noen som ventet på han hjemme.

Preservation Act 1, første del av rockoperaen, ble utgitt i november 1973, etter innspillinger i Konk Studios, i første halvår 1973. Det var første gang gruppa spilte inn musikk i brødrene Davies nye studio, som de hadde finansiert med forskudd fra RCA. Preservation Act 2 fulgte kun drøyt seks måneder senere i mai 1974. 

Preservation var en historie om sosial revolusjon, i tid satt til perioden før det som ble beskrevet på Village Green Preservation Society. Historiens hovedpersoner var Mr. Black og Mr. Flash. Mr. Black var en selvutnevnt redningsmann, som så for seg et nytt samfunn hvor alle vi ha stereoanlegg, tv, fryseboks og vaskemaskin. Hans motstander var den rå kapitalisten Mr. Flash, karismatisk og ond. Andre kjenninger fra Kinks universet, som Johnny Thunder, dukket også opp i biroller. Davies har uttalt at Presevtion i bunn og grunn dreiede seg om korrupsjon; rettere sagt at makt korrumperer; Mr. Black viste seg heller ikke å være en redningsmann for folket, der han tvang på dem sensur og styrte liv.

Selve historien var dessverre ikke spesielt sterk eller fengslende. Det hele ble for fragmentert, usammenhengende og overfladisk til å kunne bære en «opera».  Det var likevel mange fornøyelige stunder på Preservation, særlig på del 1. Del 2 var litt verre å forsvare, selv for en Kinksfantast som undertegnede. Men på del 1 var Ray Davies fortsatt i god låtskriver modus, og klarte man å legge vekk den usammenhengende og litt pinlige historien, var det givende lytting. 

Presevation burde vært levert i èn pakke, og ikke splittet opp i to utgivelser. Helheten forsvant litt og det hadde vært bedre om det hele hadde vært kokt ned til en dobbel lp, hvor de slitsomme mellomspillene på Act 2 hadde vært kuttet ut. Slik ble det dessverre ikke.

Begge albumene ble spilt inn med samme musikere som på forgjengeren, det vil si de fem medlemmene pluss blåsere. I tillegg var det med kvinnelige korister. Hele denne gjengen ble også med på konsertene som presenterte Preservation, og nå var The Kinks for alvor omformet til en stor teatertrupp, som reiste rundt med et show, og ingen ordinær rockekonsert må vite.

Uansett, på Preservation Act 1 er det mange gode og varige Kinks låter. Lydbildet og uttrykket er også en smule nærmere klassisk syttitallsrock her enn på forgjengerne, uten at det nærmer seg det stadion rocken gruppa omfavnet på slutten av syttitallet. Det låt løst og organisk, og det svingte tidvis svært godt av den store truppen musikere. Sjekk for eksempel One Of The Surviviors, hvor vår gamle Johnny Thunder fra Village Green dukket opp igjen. 

Ray Davies bønn til eks kona Rasa i Sweet Lady Genevieve var også en sterk låt. En vakker melodi med en ektefølt tekst; en gjemt og glemt Kinks klassiker. Det var verdt å kjøpe Prservation Act 1 kun på grunn av denne. Daylight var også vellykket i sin uptempo balladeform, luftige lydbilde og effektive bruk av blåsere og kor. Mye av det samme preget den varme, myke Where Are They Now?.

Sitting in The Midday Sun var en variant, eller kanskje en oppdatering, av Sitting By The Riverside fra Village Green. Den hadde den samme stemningen av sommer og fortvilelse; ung mann gransket seg selv og var ikke glad for resultatet. 

Andre av låtene, som eksempelvis Mr. Flash, Morning Song og Money And Corruption/I Am Your Man ble mindre interessante som frittstående sanger. Disse hadde et klamt preg av «teaterrock», som sikkert var spennende fra scenen, men som blir tamt på plate.

Oppsummert ble det slett ikke verst, med noen humper og ujevnheter underveis. Det var definitivt mulig å nyte Presevation Act 1, uten å engasjere seg i litt hjelpeløse konsepter og operaaspirasjoner.

Rating: 7/10