Cabaret Voltaire – The Living Legends (Mute cd, 1990)

1) Do the Mussolini; 2) Talk Over; 3) Here She Comes Now; 4) The Set Up; 5) Nag Nag Nag; 6) Silent Command; 7) Jazz the Glass; 8) Walls of Jericho; 9) Seconds Too Late; 10) Eddie’s Out; 11) Burnt to the Ground; 12) Chance Versus Causality (excerpt); 13) Control Addict; 14) Is That Me (Finding Someone at the Door Again)

På tross av klassiske album som Red Mecca og 2×45, sitter undertegnende igjen med en opplevelse av at Cabaret Voltaire for sjelden fikk forløst potensialet sitt, selv i gruppas sterkeste periode mellom 1978 og 1983. At de hadde et enda større potensiale enn selv de vellykkede platene fra disse årene fikk vist.

Dette er i hovedsak forankret i den fantastiske rekken singler de ga ut mellom 1978 og 1981, hvor Cabs løftet seg selv til uante høyder. Plateselskapet Mute utførte et stykke glimrende «public service» ved å samle dette materialet på The Living Legends i 1990.

På Living Legends ble debut-Epen og singlene Nag Nag Nag, Silent Command, Seconds Too Late, Eddie’s Out og Jazz The Glass samlet. Singlenes b-sider var også inkludert. Alle utgivelsene ble opprinnelig gitt ut av Rough Trade, som var noe i nærheten av verdens beste plateselskap rundt 1980.

The Living Legends viste frem et Cabaret Voltaire som en tilnærmet perfekt fusjon av tidlig industrimusikk og postpunk. Mallinder, Kirk og Watson mikset primitive trommemaskiner, bass, gneldrende gitarer, synthesizer, ren støy og Mallinders aggressive og samtidig fjerne stemme til et fryktinngytende brygg. Musikkens (bevisst) begrensede produksjonsverdier forsterket stemningen av grå håpløshet. Tidvis låt det som om det var tatt opp rett til kassettspiller, i en kjeller i et av Sheffields dårligere strøk (noe det muligens også var!). Samtidig hadde Cabaret Voltaire evnen til å lage fengende rock ut av det hele, der det alltid var noe å hekte seg på, den avantgardistiske tilnærmingen til tross.

Ingen av sporene på The Living Legends var mindre enn verdifulle, og mange var rene klassikere innen eksperimentell postpunk og industrimusikk. Debuten Extended Play åpnet med den fenomenale Do The Mussolini, hvor Cabs kokte et brygg ala Throbbing Gristle (tenk Second Edition og Heathen Earth), med et frø av pop begravd i det ufruktbare, ødelagte jordsmonnet. Extended Play inneholdt også en forvridd versjon av Velvet Undergrounds Here She Comes Now, her gjenskapt som stygg hvitmanns- industrifunk.

Nag Nag Nag fortsatte på tilnærmet samme beat under en blanding av punk og industri, med begge føttene plantet i sekstitallets garasje-kvikksand. Ultrafengende og hissende. Cabaret Voltaire spilte dog ikke bare på aggressive strenger i disse årene. De dyrket også avmålte, kjølige droner og dubinfiserte stemninger, noe spor som Silent Command, Jazz The Glass og Seconds Too Late var utmerkede eksempler på.

Den nesten ti minutter lange Eddie’s Out var et utrolig stykke tidlig støymusikk. Den ble opprinnelig utgitt på 12” i desember 1981. Her blandet Cabaret Voltaire dub med opptak av en operasangerinne, mannlige stemmer i ubalanse og korte støt av ren, uforfalsket støy-som-støy.

The Living Legends samlet noe av den mest hissende og nyskapende avantrocken som noen gang kom fra de britiske øyer.

Rating: 9/10