Enslaved – In Times (Nuclear Blast cd, 2015)

1) Thurisaz Dreaming; 2) Building With Fire; 3) One Thousand Years of Rain; 4) Nauthir Bleeding; 5) In Times; 6) Daylight

In Times ble spilt inn i Bergen høsten 2014. Gruppa produserte som vanlig selv og Bjørnson stod like vanlig for komposisjonene. Han og Grutle Kjellson delte på skriving av tekstene. Denne gangen nøyde Enslaved seg med seks låter, uten at det var mager kost som ble levert av den grunn. Fem av låtene strakk seg over åtte minutter og den sjette over ti.

Basert på Ivar Bjørnsons uttalelser under promoteringen var stemningen i gruppa bedre enn noensinne. At stemningen var god var ikke vanskelig å forstå ved lytting til det nyeste opuset. In Times var åpenbart et overskuddsfenomen.

Enslaved hadde aldri vært så tilgjengelige som de var denne gangen. Tidvis kunne musikken nesten karakteriseres som direkte omgjengelig og inviterende, uten at gruppa hadde endret seg radikalt. Likevel var det en hørbar endring, gjennom at den skarpeste delen av uttrykket var dempet, til fordel for en potent blanding av klassisk hard rock og progressiv rock. Det var fortsatt elementer av black metal å finne, men de var mer dempet. Låtene var tidvis skamløst fengende, med supercatchy stikk og refreng, og et herlig, optimistisk drag. Herbrand Larsens rene vokal var dominerende, på bekostning av Grutle Kjellsons mørke growl. Det betød ikke at Kjellson var ute av miksen, han dukket opp her og der, men det var Larsen som dominerte, og som bar og løftet det sterke materiale. På In Times fremstod han som en «ferdig» sanger, med autoritet og samtidig en sår teint i stemmen, som med tiden hadde blitt en stadig sterkere del av Enslaveds signatur.

Viljen og evnen til å skape fengende metal for et stort publikum løftet Enslaved opp i den ypperste klassen av semi-kommersielle ekstrem metalband, der de fant sin plass ved siden av Mastodon og Baroness, de to største innen sjangeren. Enslaved fortjente fullt ut å stå skulder ved skulder med disse gigantene, om ikke vestlendingene var enda et hakk vassere. Om Mastodon eller Baroness noen gang hadde kommet opp med noe like eksepsjonelt hektende som Building With Fire er usikkert. Building With Fire var et perfekt stykke moderne rockemusikk, med en hekt og appell som Enslaved aldri hadde vært i nærheten av. Det var forbløffende hvilke steg Larsen hadde tatt som vokalist.

Selve lyden av Enslaved var mye den samme som på forgjengerne, med en forsiktig justering i retning av det polerte, uten at det var annet enn kledelig. Enslaved hadde fortsatt stålkontroll på virkemidlene, og passet på at det ikke bikket over i det følelsesløst glatte. In Times låt fett, tungt og tilgjengelig.

Alle de seks sporene var fengende og inviterende, selv om nevnte Building With Fire var et hakk over resten. Jeg ville ikke vært noen av dem foruten, og i sum skapte de et av Enslaved bedre album. Det var ingen liten prestasjon, det skulle mye til å skille seg ut i en så sterk katalog, særlig så sent i karrieren. En sjelden gang kunne man ta seg i å savne noen av de skarpere kantene fra tidligere tider, og låtene var tidvis litt vel gjenkjennelige i tone og vendinger, men det var kun mindre innvendinger.

Rundt denne jublende rockmusikken bygde Kjellson og Bjørnson et teksttunivers om tid; fortid, nåtid, fremtid og endetid, og tid som et psykologisk element. Slik var det en rød tråd til tekstene fra tidligere utgivelser, som tok for seg alt fra norrøn mytologi, forholdet til naturen, ritualer og monoteisme. Enslaved befestet sin posisjon som den tenkende lytters metal. Enslaved tok aldri hverken seg selv eller publikum for gitt.

Rating: 8,5/10