Bee Gees – One Night Only  (Polydor cd, 1998)

1) Intro: You Should Be Dancing / Alone; 2) Massachusets; 3) To Love Somebody; 4) Words; 5) Closer Than Close; 6) Islands In The Stream; 7) Our Love; 8) Night Fever / More Than A Woman; 9) Lonely Days; 10) New York Mining Disaster 1941; 11) I Can’t See Nobody; 12) And The Sun Will Shine; 13) Nights On Broadway; 14) How Can You Mend A Broken Heart; 15) Heartbreaker; 16) Guilty; 17) Immortality; 18) Tragedy; 19) I Started A Joke; 20) Grease; 21) Jive Talking; 22) How Deep Is Your Love; 23) Stayin’ Alive; 24) You Should Be Dancing

I november 1997 holdt Bee Gees konsert på MGM Grand i Las Vegas, en forestilling som var forespeilet å være gruppas avskjed. Brødrene hadde ikke turnert siden slutten av åttitallet, mye på grunn av helseproblemer. Barry var plaget av artrose og hadde problemer med å spille gitar og å stå på scenen. Nær sagt som vanlig når det gjelder avskjedskonserter ble det ikke endestasjonen. Brødrene ble inspirert av suksessen de opplevde denne kvelden, Barry trosset alle mulige plager og de reiste på verdensturne med One Night Only-konseptet. Sin siste konsert spilte Bee Gees først på nyttårsaften 1999.

Denne kvelden i Las Vegas sementerte Bee Gees statusen som voksenpopens fanebærere, alle tanter og onklers favorittorkester. Man kunne formelig høre det klirre i diamanter, mens såre gommer tygde diskre på halstabletter (eller angstdempere) og jakkeslagene på tuxen blafret lett under de dansbare nummerene. Alt mens damene i salen drømte søtt om Barry, der han stod i all sin velvoksne prakt. Det var lite igjen av det geniale kunstpoporkesteret, hvis gamle plater fortsatt fikk musikkinteressserte til å måpe av fryd.

Låtvalget var selvsagt fullt av hits og med så mange listetopper gjennom årene var det liten plass til overraskelser. Heldigvis ble hele karrieren representert, slik at mange av de tidligeste slagerne også fikk være med; det ble aldri feil å høre Lonely Days, New York Mining Disaster 1941, I Can’t See Nobody, And The Sun Will Shine, Nights On Broadway og How Can You Mend A Broken Heart. Verre var det med egne versjoner av låter de skrev for andre, særlig divaene Dianne Warwick, Barbara Streisand, Dolly Parton og Celine Dion. Vegasdronninga Dion stakk innom og sang på Immortality. Hun var sikkert i nabolaget. Uff og dobbel uff.

Bandet låt selvsagt upåklagelig, stemningen i salen var god og låtutvalget treffsikkert. Her fantes mange av de største hitlåtene verden hadde hørt de siste tredve årene, uten at jeg finner noen spesiell grunn til å spille One Night Only i stedet for studioutgavene av de samme sangene. Det måtte i så tilfelle være for å høre Nights On Broadway i akustisk tapning.

Litt trist var det å høre Barry Gibb i falsett, han slet tidvis alvorlig med å holde stilen. Det var første gang man hørte slitasje i stemmebåndene til disse fantastiske sangere, og det opplevdes som det var starten på slutten. Det var det på mange vis også, gruppa hadde kun et studioalbum til i seg. Så var det likevel noe heltemodig ved Barrys anstrengelser, han ga alt og kom tross alt ut på andre siden med æren i behold.

Det var da noe.

Rating: 5/10